10

Smektende og sødmefull pop fra Wet Wet Wet.

Ved å kalle sin tiende plate for «10», forsøker neppe bandet å framstå som pirrende og nyskapende. Etter å ha hørt den, kan man heller ikke beskylde smørsanger Marti Pellow & co for noe i nærheten av dette.
Skottene byr på et album fullt av triviell og behagelig pop'n'soul.
«10» er såpeglatt som en kveld med TV3, bortsett fra at man slipper reklameinnslag mellom hver låt. Låtene har James Last/easy listening-faktor i hornarrangementene. Melodiene strippet for smektende arrangement framstår som litt lettvinte, men Pellow synger suverent og bandet kan sitt håndverk.

Men peiler man ørene inn på denslags, ville jeg heller valgt René Andersen.