SAMLET: Alle partiene unntatt Frp sto samlet bak klimaforliket i 2008. Nå bør alle partiene inviteres til nytt forlik, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre.
 Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
SAMLET: Alle partiene unntatt Frp sto samlet bak klimaforliket i 2008. Nå bør alle partiene inviteres til nytt forlik, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre. Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

100 prosent kutt i 2030

Hvor mye, og hvordan, skal Norge kutte klimagassutslipp i 2030? Hvilket ansvar skal vi ta hjemme og ute? Hva skal vi melde inn til klimatoppmøtet i Paris, og hva kreves av oss for å nå målene vi setter?

Meninger

Dette skal Stortinget svare på når vi nå behandler regjeringens klimamelding. Arbeiderpartiet vil bidra til at vi setter ambisiøse mål og at vi gjennom et bredt forlik enes om politikk for å nå dem. Her er våre posisjoner:

For det første; Vi mener vi skal stå ved målet som Stoltenberg II-regjeringen satte for hvor mye vi skal kutte og som det brede stortingsflertallet sluttet seg til: 100 prosent. I klimaforliket var vi enige om at Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030, som del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser. Det vil si at vi gjennom kutt hjemme og bidrag til kutt ute bidrar til reduksjoner tilsvarende nivået for våre samlede utslipp i 1990. Så langt har vi sett klare meldinger om klimakutt fra Kina, USA og EU. Dersom Paris-møtet gir et slikt resultat, må det ikke være tvil om at det samlede norske klimamålet for 2030 vil være 100 prosent.

For det andre; Arbeiderpartiet støtter forslaget om å samarbeide tettere med EU i å nå klimamål. Europa er vår nærøkonomi og vi bør være omfattet av de virkemidlene som bedrifter og personer i Europa forholder seg til. Det betyr at Norge skal bidra til minst 40 prosent kutt innenfor den såkalte «EU-boblen». Det er en god tilnærming at vi deltar i EUs kvotesystem, kvotene vil bli færre og dyrere og det vil bidra til reduserte utslipp. For sektorene utenfor kvotesystemet, må vi også jobbe for sterke nasjonale utslippskutt, nivået vil avklares etter forhandlinger med EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Målet om kutt på 40 prosent skal altså skje som en del av spillereglene som avklares med EU. Vi skal ikke nå dette målet gjennom bidrag til kutt utenfor Europa. De 60 prosent som gjenstår for å nå målet om karbonnøytralitet kommer i tillegg til våre nasjonale kutt, altså bidrag til kutt utenfor Europa; i utviklingsland og fremvoksende økonomier, vi snakker om bidrag til klimakutt som viderefører Norges sterke internasjonale engasjement.

De FN-godkjente kvotene har fått mye kritikk, både fortjent og ufortjent. La oss huske på at disse kvotene, til tross for manglene, har redusert de globale klimagassutslippene med om lag 1 mrd. tonn og mobilisert mer enn 215 milliarder USD i klimainvesteringer i utviklingsland. Dette har for eksempel bidratt til prosjekter som gir renere og mer energieffektive ovner i fattige land, tiltak som ikke bare reduserer CO2-utslipp, men også forhindrer fattige mennesker å dø av kullosforgiftning og sykdommer som skyldes dårlig luftkvalitet.

At FN-systemet ikke er perfekt er et veldig dårlig argument for å avslutte vårt engasjement og bidrag til at de fremvoksende økonomiene tar i bruk ny klimavennlig teknologi, og at de ikke låser seg inn i en kullbasert fremtid. For Arbeiderpartiet er det også en selvfølge at vi skal videreføre og forsterke regnskogsatsingen, som Jens Stoltenberg lanserte på Bali i 2007. Avskoging står for 10-15 pst. av verdens klimagassutslipp, og den norske regnskogsatsingen har bidratt til omfattende utslippsreduksjoner. Vi må fortsatt ha ambisjoner om å gå i front for tiltak og virkemidler som kan bidra til reduserte utslipp internasjonalt.

For det tredje; det holder ikke å sette mål, mål må følges opp med håndfaste virkemidler som bidrar til at vi får til kutt, i industrien som vi kaller kvotepliktig, og i sektorer utenfor kvotepliktig sektor, som transport, avfall og landbruk. Her trengs nytenking og nysatsing. Vi ser nå at det blir vanskeligere å nå klimamålene for 2020. Da er det et dårlig svar å flytte listen 10 år lenger fram i tid til 2030, og bare legge den litt høyere. Vi må erkjenne at vi trenger sterkere virkemidler nå. Også i EU erkjenner de at man ligger etter. EUs miljøbyrå kom denne uken med en rapport som viser at EU må komme med ytterligere tiltak for å nå sine nylig fastsatte mål for 2030.

Tydelige og konkrete mål for norsk innsats bør inn i de vedtakene vi skal fatte i Stortinget, helst som et bredt forlik. Vi bør stå sammen om å forvente at regjeringen kommer tilbake til Stortinget så snart avtalen i Paris er inngått, med en plan for norsk oppfølging. En slik plan bør omfatte forpliktelser om at vi vil:

• Utvikle lav- og nullutslippsløsninger i alle industrigrener fram mot 2050. For å nå dette målet må Stortinget be regjeringen trappe opp bevilgningene til fondet for klimateknologi, fornybar energi og energiomlegging i de årlige budsjettene, slik at fondet i 2017 er på 100 milliarder kroner.

• Revitalisere og styrke satsingen på karbonfangst og lagring.

• Sørge for at staten kan ta opp mot 70 prosent av investeringskostnadene for viktige kollektivprosjekter i de store byene, som en del av forpliktende avtaler. For at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ta i bruk ny, klimavennlig teknologi i kollektivsystemet, bør staten dekke merkostnadene for drift og investering i ny teknologi i en overgangsperiode hvor teknologien har en merkostnad i forhold til bruk av tradisjonell fossil energi.

• Skape incentiver for videre utvikling av lav- og nullutslippsteknologi i maritim sektor. Norsk næringsliv er her i verdenstoppen, det må vi bygge videre på.

Å ta i bruk mulighetene som ligger i ny fornybar teknologi og annen lavutslippsteknologi kan være vårt mest effektive bidrag til å redde klimaet. For få uker siden tok jeg til orde for at Norge trenger en industristrategi. Dette skal være en strategi som både setter oss i stand til å skape jobbvekst og møte klimautfordringen, i en tid hvor vi har behov for omstilling.

Regjeringen har sagt at de vil forsterke klimaforliket. Det er bra, men helt konkret, hva betyr det? Om man vil forsterke forliket burde det bety at partiene som sto bak forliket inviteres med. Så langt har Høyre og FrP vært uklare på om de faktisk vil tillate at andre partier enn Venstre og KrF bidrar med sine ideer og løsninger. Vi inviterer til at vi samles om mål og virkemidler slik at regjeringen med et samlet Storting i ryggen kan reise til Paris med et kraftfullt budskap. Ikke bare om vårt 100 % -mål for 2030. Vi må også binde oss til nye klimatiltak, og veien til 2030 går gjennom tiltak i 2015, 2016, 2017, 2018 og hvert år videre.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook