11. september i kritisk lys

Kritikken mot amerikanske myndigheter er seriøs og massiv.

Les også:

• Ekstreme synspunkter

• Konspirasjon i ruiner

• SINTEF presiserer

• Konspiratorisk suppe

• Trist fra Tunstad

DEN OMFATTENDE kritikken i av de offisielle versjonene av 11. september, 2001, har vært et tabubelagt tema i norsk offentlig debatt. Det store engasjementet både for og mot mitt debattinnlegg i Dagbladet (19.09) bærer tydelig bud om det. Pressen har hatt en forutsigbar og stereotyp vinkling på nær sagt alle oppslag som har vært viet 11. september, med Le Monde Diplomatique som hederlig unntak. Erik Tunstads motinnlegg (22.09) og flere politikeres utsagn bærer preg av å ha lite kjennskap til saken. Selv har jeg undersøkt mange av elementene i fortellingen om 11. september relativt grundig, og dokumentert mine spørsmål og synspunkt i et publisert essay (se http://www.samtiden.no/06_3/art3.php). Her er det en rekke kildehenvisninger til seriøse forskere og troverdige miljøer fra mange samfunnsområder.

STATISTIKKEN VISER nå at over 70 millioner stemmeberettigede amerikanere vil ha en ny uavhengig gransking. Som et eksempel på det sendte en allianse av blant annet 100 amerikanske prominente opinionsdannere og familier av omkomne i november 2004 en godt dokumentert anmodning til statsadvokaten i New York, Eliot Spitzer. Der ber de om en «immediate inquiry into evidence that suggests high-level government officials may have deliberately allowed the September 11th attacks to occur.» Spørsmålene som stilles dreier seg blant annet om luftforsvaret som sviktet i alle ledd, om lederskapet som feilet, om finansiering av de anklagede terroristene av Pakistansk etterretningstjeneste og om kollapsen av World Trade Center 7. Anmodningen er signert av nærmere 13 000 mennesker. Blant dem er tre presidentkandidater (Nader, Badnarik og Cobb), medlemmer av den første Bush-administrasjonen, Washington-veteraner, tidligere ansatte i etterretningstjenester, en tidligere ambassadør og «Chief of mission to Iraq», Edward L. Peck, fem ganger kongressmedlem Cynthia McKinney, militære veteraner, flere bedriftsledere og kjente aktivister, en rekke professorer (blant annet fra Berkeley), advokater, forfattere, osv. (se www.justicefor911.org). Anmodningen har så vidt meg bekjent ennå ikke blitt besvart fra statsadvokatens kontor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

OPPHETET DEBATT: Debatten om konspirasjonsteoriene rundt 11. september har vært mange. I dagens Dagbladet kommer forsker og skribent Emil André Røyrvik med et nytt innlegg.
OPPHETET DEBATT: Debatten om konspirasjonsteoriene rundt 11. september har vært mange. I dagens Dagbladet kommer forsker og skribent Emil André Røyrvik med et nytt innlegg. Vis mer

DETTE ER ETT av mange lignende eksempler. Ansatte fra ulike sikkerhetsorganisasjoner har sin egen «whistleblower-forening» hvor de står frem og vitner om hvordan for eksempel FBI-etterforskere har blitt hindret i etterforskningen av Al Qaida både før og etter 11. september (se www.nswbc.org). En lang rekke frivillige aktivist-organisasjoner er dannet (f.eks. http://www.911citizenswatch.org/). De ubesvarte spørsmålene er mange og alvorlige. Styringskomiteen for de omkomnes familier etter 11. september forberedte omlag 400 spørsmål til den offisielle 9/11-kommisjonen (se http://911independentcommission.org/questions.html). De aller fleste er ubesvart. Mange seriøse og kritiske bøker om emnet er publisert, den siste på stammen er utgitt på Elsevier, et av verdens største akademiske forlag. For gratis tilgjengelige kritiske filmer om 11. september, se «9/11 Mysteries» og «9/11 Truth», som kan finnes via organisasjonen «Scholars for 9/11 Truth».

DET ER MASSIV KRITIKK mot amerikanske myndigheter i denne saken. Da burde det være et selvfølgelig rom for en seriøs debatt også i Norge. Bush-administrasjonen har helt siden 11. september hatt som retorisk strategi å stemple kritiske ytringer som «outrageous conspiracy theories», og det er forstemmende at norsk presse og enkelte politikere og kommentatorer ureflektert sluker dette åpenbare agnet i sine vinklinger og kommentarer. I oppslagene i media presenteres ofte et skille mellom «konspirasjon» og «fakta», der faktainformasjonen er hentet fra offisielle kilder. Dette er mildest talt en ulogisk posisjon all den tid det er de offisielle versjonene som er under kritikk. Og i motsetning til den kritiske bevegelsen har offisielle organer både rikelig med ressurser og kanaler til å fremme sine synspunkter.

DET ER I GROVE TREKK bare fire hovedposisjoner som er mulig å innta i forhold til hendelsene 11. september og i spørsmålet om gjerningsmennene. Du kan tro på den offisielle versjonen, som sier at Osama bin Laden fra hulene i Afghanistan ledet 19 arabiske menn bevæpnet med tapetkniver til et helt uventet angrep på verdens eneste militære supermakt, uten hjelp fra noen, og lykkes uten at noen offentlige tjenestemenn gjorde tjenestefeil. Eller man kan akseptere den offisielle versjonen, men legge til at angrepet bare kunne lykkes på grunn av graverende inkompetanse fra nær sagt alle offisielle institusjoner, som CIA, FBI, NSA, Det hvite hus, luftforsvaret, Pentagon, etc. Mer kritisk er «lot-det-skje»-teorien. Den sier at elementer innen forvaltingen og det private næringsliv kjente til at angrepet skulle finne sted, men fordi det passet politiske og økonomiske interesser, lot de det skje. Siste mulige posisjon er at 9/11 var en gjennomført innsidejobb, at elementer innen statsapparatet i samarbeid med private aktører planla og gjennomførte angrepene.

I DAG, FEM ÅR ETTER, har vi fortsatt ikke svaret på hva som skjedde. 11. september har likevel formet den store fortellingen om venner og fiender i vår samtid, og den har blitt utnyttet kynisk av amerikanske myndigheter. Som vi alle vet har USAs illegitime krig i Irak kostet mange titusener av uskyldige menneskeliv. 45 prosent av alle amerikanere og 66 prosent av innbyggerne i New York vil ha en ny, uavhengig og helst internasjonal gransking av hendelsene 11. september. Og det er slett ikke fordi de er uinformerte. Det er ikke vanskelig å være enig i et slikt krav.