11 Teddy, takk

Unge Thompson har funnet gullformelen.

CD: Tiedemans Tobak la før helga ned produksjonen av Teddy i Norge, men her kommer trøsten – en britisk Teddy som er helt ufarlig og kan nytes i lange magedrag.

Som sønn av Richard og Linda Thompson måtte det bli musiker av denne karen også. «A Piece Of What You Need» er unge Thompsons fjerde album. *På samme måte som en annen britisk melankoliker på sin siste plate, Tom McRae, har han rettet blikket opp og funnet en popåre som han mer enn gjerne fyller med livgivende væske.

Men det er bare musikalsk, for melankolien truer med å sprenge seg gjennom det lystige lydbildet.

Teddy Thompson kaller «Piece Of What You Need» ei «gladplate», før han henter seg inn igjen og legger til: «Vel, kanskje ikke glad, men upbeat. Eller forresten, kanskje ikke upbeat, men den har noen up-tempo sanger». Han tar med andre ord alle forbehold – og han skal ha rett i at plata ikke er helt lett å plassere.

Tøft nok

Gladplate? Nei, det er ikke så lett å tro på det når du går bak musikken. Det ser unektelig ganske mørkt ut når han innleder spor én med følgende hjertesukk:

«It’s getting harder and harder to live with myself / The things I do / I’m getting weaker and weaker in mental and physical health». Men allerede i neste spor henter han seg inn og spør, nærmest litt forbauset: «What’s this, what’s this, am I happy or something» – for så å falle tilbake til tvilen i «In My Arms»: «Not an easy place to be / In my arms, in my arms». Riktig ille ser det ut i dystre «Turning The Gun On Myself», men det går nok bra til slutt. Melankoli har i hvert fall ikke vært morsommere på det jeg kan huske!

Ny produsent

Thompson har produsert de tidligere platene sjøl, men gjorde nok lurt i å koble inn Marius de Vries denne gang. Han har produsert plater for Björk, Madonna, David Gray og Teddys kompis Rufus Wainwright, og tilfører tempo og guts i form av både lette, luftige og fengende poparrangementer og heftige blåsere (et helt brassband på «Can’t Sing Straight»). Her er også elementer av folk, country, rockabilly og rock, men først og fremst virker det som om Thompson har funnet seg sjøl musikalsk.

Det betyr ikke at han ikke likner på mange andre artister, fra kanadiske Ron Sexsmith til britiske David Gray og pappa Richard Thompson, ja til og med Rufus på «What’s This?!». Du synes liksom du har hørt det før, likevel kommer han ut ganske unik.

Han benytter flere av de samme musikerne som Rufus på sin fenomenale fjorårsplate «Release The Stars», Jack Petruzzeli (elgitar), Jeff Hill (bass) og Matt Johnson (trommer) samt de Vries (keyboards/programmering). Både pappa Richard og mamma Linda er med også denne gang, men i beskjeden grad. Richard spiller elgitar på én låt, Linda bidrar med stødig klapping (!) på en annen – og lillesøster Kamila korer på en. Det er sånn det skal være når en Thompson gir ut plate.