113 i nød!

Regjeringens forslag om felles nødnummer og felles nødsentraler møter massiv motstand. I dag holder Stortingets Forsvarskomité (!) åpen høring om Stortingsmelding 22 (2007-2008) fra Justisdepartementet. Et samlet Helse-Norge går mot forslaget. Vi vil beholde dagens medisinsk nødnummer 113 med velfungerende, fagkyndige AMK-sentraler bemannet med spesialisert helsepersonell. Gjennomføres Regjeringens forslag vil det ødelegge et avgjørende helsetilbud til befolkningen og rive bort grunnlaget for god samhandling mellom befolkningen, primærhelsetjenesten, ambulansetjenestene og sykehusene – stikk i strid med målene i den nye «samhandlingsreformen».

Forslaget om felles nødnummer mangler både empirisk grunnlag og risiko- og sårbarhetsanalyser. Forslaget betyr at nødtelefoner til et felles 112 rutes til store, sentraliserte fellessentraler som skal dekke minst 500 000 innbyggere. Dette bryter viktige prinsipp om desentraliserte helsetjenester og nærhet til egne helsetilbud og svekker operatørenes lokalkunnskap.

Misbruk og feilanrop til politiets nødnummer 112 utgjør i dag 92 % av oppringningene. Hvorfor skal mennesker i medisinske nødssituasjoner presses inn i køer av feilring til 112 når de allerede har uhindret tilgang til akutt, kvalifisert helsehjelp gjennom 113 og AMK-sentralene? Felles nødnummer ble utprøvd og forkastet i Norge allerede på 1980-tallet. Noen mener Norge må ha nødnummer 112 fordi dette er EU-standard, men dette ble innfridd i 1993 med 112 som politiets nødnummer. Tre av fire land i Europa har også andre nødnummer i tillegg til 112.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosessen fram til Stortingsmeldingen har vært preget av hemmelighold, herskerteknikker og demokratisk underskudd. Forslagene i meldingen følger anbefalingene i «Fenn-rapporten» (Forenkling og Effektivisering av Nødmeldetjenesten) fra 2004. Rapporten oppsummerte en offentlig utredning som startet i 2001 der nødetatene brann, politi og helse deltok.

Arbeidet var så konfliktfylt at de to kvinnelige representantene fra Helsedepartementets ble trukket fra utvalget høsten 2003, og Justisdepartementets menn overtok. Den ferdige rapporten ble utarbeidet uten en eneste representant fra helsesektoren. Helsetjenestens instanser nedla imidlertid mye arbeid i den etterfølgende høringen. Stortingsmeldingen har likevel ingen henvisninger til høringsuttalelsene og tar ikke opp noen innspill fra høringsrunden. Høringsuttalelsene ble hemmeligholdt helt til sommeren 2008.

Da medisinsk nødmeldetjeneste og nødnummer 113 ble innført på 90-tallet, var det bærende prinsippet å sikre befolkningen direkte kontakt med medisinsk fagkyndighet. Mottak og oppfølging av medisinske nødmeldinger krever medisinsk vurdering, prioritering og rådgivning. Ringer du 113 i medisinske nødssituasjoner får du straks direkte tilgang til helsepersonell på vakt i en AMK-sentral i ditt lokalområde.

Siden dette er medisinske fagoppgaver, ledes arbeidet av lege. 113-anropene besvares av spesialtrent helsepersonell på 19 AMK-sentraler (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) i landets akuttsykehus. AMK-operatørene er erfarne sykepleiere og ambulansepersonell som arbeider etter nøye fastlagte handlingsplaner. De har direkte radiokontakt og styringsrett over alle lokale ambulanser. De samhandler tett med lokale legevaktsentraler og legevaktsleger. AMK-operatørene gir innringer viktig akuttveiledning, klarlegger hastegrad og velger riktig respons for lokal ambulanse og lege. AMK kan ved behov varsle et av våre 12 ambulansehelikoptre og 9 ambulansefly i Statens luftambulanse og Hovedredningssentralene.

Fordi AMK-sentralene er lokalisert i hjertet av et nært akuttsykehus – oftest ved Akuttmottaket – kan AMK-operatørene kjapt og effektivt varsle og forberede nødvendige tverrfaglige sykehusressurser. Dette kan være traumeteam som mottar alvorlig skadde, hjertespesialister som gjenoppretter blodstrømmen i hjertets tette kransårer, høyspesialiserte kuvøseteam som rykker ut til syke nyfødte, akuttpsykiatriske behandlingsteam, røntgenpersonell, laboratoriepersonell osv.

Målet er at sykehusets kostbare livreddende ressurser er klare og godt forberedt når pasienten trenger det. Slik skapes sømløse og tidseffektive omsorgs- og behandlingskjeder som redder liv og helse.

Tiden er en kritisk faktor i mange akuttmedisinske situasjoner. Alle skjønner at en fødende som fossblør, en alvorlig trafikkskadd og en bevisstløs diabetiker må få hjelp straks. Ikke alle vet at minuttene også er dyrebare ved akutt hjerteinfarkt, hjerneslag, pustevansker og blodforgiftning (sepsis).

Med nye og radikalt bedre behandlingsmetoder kan vi nå begrense skadene på hjerte og hjerne når en akutt blodpropp hindrer blodsirkulasjon og surstofftilførsel. Jo før vi starter slik akuttbehandling, jo bedre blir overlevelsen og sluttresultatet. Ved akutt hjerne- og hjerteinfarkt er tidsbruken kritisk. Ved hjertestans faller sjansen til å overleve med 10 prosent for hvert tapt minutt før hjertestarterens første sjokk. «Overlevelseskjeden» er det innøvde samspillet mellom innringer, lokale akuttmedisinske team med faglært ambulansepersonell og trente primærleger, ambulansefly, ambulansehelikopter, sykehusenes akuttmottak og spesialavdelinger.

Behandlingskjeden startes best med en 113-telefon til helsevesenet fra den hjelpetrengende selv eller en hjelper. På «første touch» vil AMK-operatørene veilede innringer i livsviktig førstehjelp og samtidig utløse en resolutt lokal respons som sikrer raskest mulig livreddende hjelp. Innringer slipper å forklare seg til flere operatører. Dette redder liv og funksjon.

Hjerte-karsykdommer, lungesykdommer med pustevansker og ulykker utgjør flertallet av henvendelsene til 113.

Forslaget om felles nødnummer møter massiv motstand i helsesektoren. Ni av ti høringssvar fra helsetjenesterelaterte instanser ville beholde 113 som medisinsk nødnummer.

Helsetilsynet frykter at felles nødnummer vil øke responstiden dramatisk med alvorlige konsekvenser ved tidskritiske sykdoms- og skadetilstander. De påpeker at felles mottak av nødmeldinger ikke ivaretar kravene til medisinsk fagkyndighet. Taushetsplikten kan ikke ivaretas.

Fem av 7 helserelaterte fagorganisasjoner vil beholde 113. Politidirektoratet svarer at utredningen er mangelfull og uten beslutningsgrunnlag. Politiet vil heller ikke at politiets operasjonssentraler skal erstattes med felles nødmeldingssentraler. Alle pasientorganisasjonene som ga høringssvar ville beholde dagens 113-ordning.

Finansdepartementet påpeker manglende datagrunnlag for vurdering av de økonomiske konsekvensene. Vi har vist at et stort flertall av dem som har brukt det medisinske nødnummeret 113 i en reelle krisesituasjoner, foretrekker direkte tilgang til helsepersonellet ved AMK-sentralen framfor felles nødnummer.

Vi frykter at regjeringens forslag blir presset gjennom tross tunge faglige argumenter. Felles nødnummer med felles nødsentraler vil koste befolkningen liv, helse og trygghet.