12 tanker om litteraturen

Forfatter Tore Renberg har skrevet et litteraturmanifest. Han savner mer følelser i norske bøker.

Forfatter Tore Renberg har skrevet et litteraturmanifest. Han savner mer følelser i norske bøker.

1.Litteratuen er alles sted

Moralen er: Alle skal bli hørt. Det skal ikke finnes den instans som ikke er garantert innpass i litteraturen. Forfatteren er et fluepapir for verden, og må la alt klistres til seg.

2.Litteraturen må gi slipp på forestillingene om litteraturen

Forestillingene om hva «litteratur» er stanser utviklingen. Vi ser oss for mye til høyre, til venstre og tilbake. Tradisjon er to ting: Inspirasjon og hemninger. Alt vi har lært må behandles respektfullt og respektløst - samtidig.

3.Anti-Realistisk Front

Norge behøver en Anti-Realistisk Front. Flat realisme har stått til rors 90% av tiden vår litteratur har eksistert. Dette preger oss, og det gjør bøkene tørre og kjedelige. Man har overvurdert det re-presenterende, umiddelbart gjenkjennelige elementet ved litteraturen, og arbeidet for lite med det skapende, presenterende elementet. Frem for en spekulativ, fabulerende litteratur.

4.Frem for en emosjonell litteratur

Jeg vil føle når jeg leser.

5. Aldri glemme: Litteratur er generøst

Modernismen var et elitistisk prosjekt.

Dette er motsatt litteraturens vesen. Litteraturens innerste er klasseløst og generøst. Litteratur dreier seg om å gi. Vær så god, kjære leser: Her har du en verden. Ja visst! Den er din! Nesten gratis!

6.Normalprosaen er vår fiende

Altfor mange norske bøker skrives i normalprosa. Vi benytter oss til enhver tid bare av en liten prosentdel av språkets muligheter. Det er en stilistisk tragedie. Vis meg hvordan en flue snakker.

7. Mistenksomhet til alle forbud

Jeg er mistenksom til alle setninger som begynner med «det går ikke an». Ingenting skal forvises fra litteraturen. Det er tøys når man f.eks. sier at sentimentalitet, eller for mye patos, ikke hører hjemme i en tekst. Alt avhenger av forfatterens turnering av stoffet. Mer sentimentalitet. Mer patos.

8.Alt går an

I motsetning til andre områder av livet, er litteraturen stedet der alt kan skje. Dette er en enkel innsikt, men vanskelig å leve opp til. Den burde inspirere forfatteren til å omtenke det som vanskelig kan tenkes.

9. Aldri bli for flink

Problemet med mange av bandene fra 70-tallet, var mengden av gitarsoloer. De var så forbannet flinke at man aldri følte de var mennesker. Dette må aldri hende med meg, tenker jeg. Jeg må ikke bli for flink. Jeg må alltid huske å være dum. Idealet er pønken: intuisjon, temperament og rasende glede.

10.Jeg er ikke viktig

Jeg er uvesentlig. Jeg er det som snakkes gjennom. Du blir større enn deg selv når du leser. Jeg blir større enn meg selv når jeg skriver. Det er dette som kalles genialitet.

11.Det var den gang

Forfatteren fanges i stil, fanges i teorier, fanges i seg selv. Jeg vil stå opp hver morgen og kjenne at det gamle livet er over. Mine tidligere tanker, mitt tidligere liv, mine tidligere bøker - jeg må betrakte dem som historie. Eller minner. Gode og dårlige. Avlæring er like viktig som læring.

12. Det kan bli for mye

Litteratur er ikke alt. Jeg må hele tiden si det til meg selv: Du må ha et liv, Tore! Du må være snill med din kone! Du må huske å ringe mamma! I dag må du legge merke til lyset som legger seg på trestammene der ute!

SAVNER FØLELSER: Tore Renberg har skrevet litteraturmanifest.