125 år - statistisk sett

I dag børster vi støvet av statens tabellverk for å markere at selveste Statistisk sentralbyrå fyller 125 år. Forskeren Einar Lie skriver historien om byrået som vet det meste om oss.

Kan vi føre statistikk over lykken? Kan vi måle det gale og normale? Kan vi tallfeste følelser og veie verdier?

I 125 år har Statistisk sentralbyrå samlet og tolket tall. Omfanget er så enormt imponerende at det er nærliggende å spørre historikeren og forskeren Einar Lie hva som ikke kan tallfestes.

- Det er åpenbare problemer med å måle begreper som lykke, levestandard og velferd. Skal høy skilsmissefrekvens tolkes som negative utslag av menneskelig misnøye og frustrasjon, eller er de mange samlivsbruddene i vår tid et positivt uttrykk for frihet og toleranse? Lavt bruttonasjonalprodukt i utviklingslandenes levestandard og høye selvmordstall i industriland gir tvetydige signaler. Nei, jeg tror ikke at tall gir gode uttrykk for abstrakte begreper som livsverdi, samhold og identitet...

Også for dr.philos. Einar Lie, som sammen med Hege Roll-Hansen skriver «Statistikkens historie», kan det fort bli flere spørsmål enn svar.

Statistikk og etikk

I vrimmelen av kolonner og tabellverk har han imponerende innsyn i paringshyppigheten for purker i 1952. Og han kan på strak arm avlese Norges bruttonasjonalprodukt for 1978.

Men kan han samtidig si oss hvor mange nordmenn og hvor mange innvandrere som var bosatt i vårt land 1. januar år 2000? Jo, også det framgår nok av offisiell statistikk. Men det er ennå høyst uklart hva som egentlig er «nordmenn» og hva som egentlig er «innvandrere».

- Det er en utfordring i vår tid å gi en total framstilling av innvandringsbildet i Norge. Da vil vi vite hvor og når et menneske er født, vi registrerer levekår og sosial stand. Og vi leter etter definisjoner som sier hvem som tilhører innvandringsbefolkningen. Her bruker byrået omstridte begreper som innvandrermiljøene oppfatter som stigmatiserende.

Lie framholder at vi igjen nærmer oss begreper som slett ikke er verdinøytrale, og som kanskje ikke egner seg for statistikk.

Han fører Dagbladet inn i Statistisk sentralbyrås store bibliotek, og framviser «Folketællingen i Norge 1 december 1910», som sammenstiller «Finner og lapper. Hjemvendte norsk-amerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sindssyke.»

Og forsker Lie siterer: «Som norsk er foruten de rene norske regnet: Blandet av norsk-lap og norsk-fin og norsk-blandet, der talte norsk, norsk og lappisk, norsk og finsk samt norsk, lappisk og finsk.»

- Det kan godt tenkes, sier Lie, - at framtidas forskere på liknende grunnlag vil kritisere vår tids bruk av etniske begreper.

Tungsindige tullinger

Han griper på ny inn i «Norges officielle Statistik». Denne gang «Ny Række, utgiven i Aaret 1882».

- Statistisk sentralbyrås listeførere gikk rundt på bygdene og krysset av i rubrikker for «Vanvittige», «Tungsindige», «Tullinger», «Idioter» og «Sinker». Meningen var kanskje god. Myndighetene ville kartlegge behovet for nye asyler og institusjoner. Men metoden er uakseptabel i dag, sier byråets historiker.

- Sedeligheten er også tallfestet?

- Statistikerne ville oppta moralens demografi. Registreringen av «uekte barn» var viktig, men framfor alt gravde man seg ned i alkoholundersøkelser.

Det var en norsk spesialdistanse i første halvdel av 1900-tallet med tradisjoner fra Eilert Sundt.

- Her ble det flere konflikter mellom statistikk og etikk?

- Byråets første direktør, Anders Nicolai Kiær, var dypt religiøs og sterkt engasjert i avholdsbevegelsen. Han planla på begynnelsen av 1900-tallet en stor alkoholundersøkelse med kartlegging av produksjon og konsum, kriminalitet, sykdom og selvmord. Men i 1909 sa Stortinget nei. Høyre, som også den gang var opptatt av skattene og individets frihet, mente at prosjektet var for dyrt, og at det kunne innskrenke privatlivets fred, forklarer Einar Lie.

Karikaturen

I «Naiv. Super» av Erlend Loe har hovedpersonen en dårlig venn som heter Kent. Han er ansatt i Statistisk sentralbyrå. Han er svært intelligent. Han kan en masse tall. Han tror at alle ting kan uttrykkes i tabeller.

- Det er jo karikaturen av en statistiker - en person som vet mye, men som forstår lite, sier Lie.

Han påpeker at Statistisk sentralbyrå hadde stor betydning for samfunnsutviklingen de første tiåra etter opprettelsen i 1876. Samfunnet den gang hadde færre institusjoner, og autoriteten i fortolkningen av innsamlet materiale var nok sterkere enn i dag.

Etter krigen var paradegreiner som nasjonalregnskap og økonomisk analyse knyttet til samfunnsmakten gjennom sosialøkonomene i embetsverket og den planøkonomiske tradisjonen i Det norske Arbeiderparti.

Selvstendighet

- Det har alltid vært en utfordring for statistikken å stille gode spørsmål og tolke svar i meningsfulle sammenhenger, uten hensyn til makten og statsapparatet, sier Lie.

- Så heller ikke Statistisk sentralbyrå er ufeilbarlig?

- Byrået har ikke gjort de store feilene, og har alltid hatt stor legitimitet i offentligheten. Sett med våre øyne forekom det helt uakseptable registreringer av «samer, kvener, tatre og fattigfolk», særlig i mellomkrigstida.

Det er blitt gjort feil i byråets overvåking av konjunkturutviklingen, og på 1970- og 80-tallet ble det rettet berettiget kritikk mot statistikken over tjenestesektoren og oljeutvinningen. Det virker faktisk som om Statistisk sentralbyrå hadde vanskelig for å ta inn over seg betydningen dette hadde for norsk økonomi, sier Einar Lie.

Den 400 sider lange beretningen om «Statistikkens historie» utgis i høst på Universitetsforlaget, og strekker seg naturlig nok lenger enn 125 år tilbake.

Begynnelsen

- I norsk sammenheng er det naturlig å begynne med den gamle dansk-norske tradisjonen på 1700-tallet. Et framtredende eksempel er Erich Johann Jessen-Schardebølls beskrivelse av «Landets naturlige og borgerlige Beskaffenhed», med kapitler som «Bjergenes utvortes Anseelse og Beskaffenhed», «Om Bunden i Søen» og «Norges Skribentere».

Fødsler, liv og død var styrt av Gud. Bølgene i befolkningens vekst og fall var følgene av de magre og fete år.

Så kom Eilert Sundt, sosiologiens far i Norge, med sine banebrytende studier som fullstendig endret synet på samfunn og befolkning.

Den offisielle statistikken hadde levd sitt anonyme liv på Indredepartementets Tabellkontor. Oppgaven var å purre på opplysninger, summere og kontrollere. Forandringene inntrådte i 1866, da den 28 år gamle Anders Nicolai Kiær tiltrådte som byråsjef.

- Da ble kontoret omdannet til også å være et ekspansivt forskningsinstitutt, og ti år seinere var Det statistiske Centralbureau etablert, sier vår historiker og slutter med begynnelsen.