GJENFORTELLER: Porofessor Ole O. Moen rapporterer om den amerikanske borgerkrigen fra krateteret.
Foto: Lars Eivind Bones
GJENFORTELLER: Porofessor Ole O. Moen rapporterer om den amerikanske borgerkrigen fra krateteret. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

150 år gammelt blodbad uten nerve

Lidenskapsløst om «krigen mellom brødre»

ANMELDELSE: Den som vil forstå amerikanerens notoriske skepsis til sentralmakt og overstyring og offentlig, bør studere historien om The Boston Tea Party 1773 og borgerkrigen 1861—65.

Begge begivenheter begynte som en protest mot påbud utenfra, og ble noe langt mer.

Professor Ole O. Moen, velkjent kommentator og USA-ekspert i mediene, forteller i sin nye bok om «krigen mellom brødre», det nasjonale blodbadet som krevde over 600 000 menneskeliv og gjorde det slutt på slaveriet i sør.

Slavestater og fristater
Men i motsetning til det mange liker å tro, var det slett ikke slaveriet som utløste krigen, selv om dette betente spørsmålet kom til å spille en stadig større politisk rolle.
Bak det berømte angrepet på unionsfortet Sumter i Charlestons havn, den 12. april 1861, lå en lang kjede av historiske hendelser som hadde forsterket de økonomiske og kulturelle forskjellene mellom yankeene i nord og noblessen i sør.
President Abraham Lincoln, som satte alt inn på å bevare unionen, var innstilt på en kortvarig krig mot konføderasjonen.

Styrkeforholdet
Han hadde i hvert fall statistikken på sin side: I en befolkning på totalt 31,5 millioner var det mannskapsmessige styrkeforholdet 5:2 i nordstatenes favør. Hele 175 000 eksslaver kjempet på unionens side. Nordstatene hadde dessuten 110 000 industribedrifter, sørstatene bare 22 000.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel, krigens vendepunkt kom ikke før slaget ved Gettysburg i juli 1863; det skulle ta to år å tvinge general Robert E. Lee på defensiven.


Valdris Guard
Også 6000 norskamerikanerne kastet seg inn i blodbadet, de aller fleste på unionssiden. I slaget ved Chickamagua («De dødes elv») 1863 sloss Valdris Guard med store tap. Andre norske avdelinger bar velklingende navn som Olaf's Rifles og Wergeland's Guards.

150 år gammelt blodbad uten nerve

Nordmennene var kjent for å være udisiplinerte under trening, men tapre i strid.

Av de 176 norskamerikanerne som kjempet ved Chickamagua, kunne bare 75 delta i oppstillingen neste morgen, beretter Ole O. Moen. Generelt ble nordmennene oppfattet som trauste og solide folk med enkle verdier — i motsetning til de krigerske sørstatssoldatene med aristokratiske aner.

Fra kateteret
150 år etter at den amerikanske borgerkrigen brøt ut, er det utvilsomt behov for en sammenfattende bok på norsk om den mest opprivende hendelse i amerikansk historie — tapene var 40 prosent av den totale hærstyrken på begge sider, de største i noen amerikansk krig.

I forordet klargjør Ole O. Moen at boka bygger på etablert forskning, skrevet på oppfordring fra forlaget. Det er ikke alle forunt å kombinere historieskrivning med samme innlevelse og formuleringsevne som svenske Peter Englund.

Men man skulle jo ønske at forfatter og forlegger hadde større ambisjoner enn å gjengi etablert historieskrivning i en lidenskapsløs form, som altfor ofte minner om en professoral forelesning fra kateteret.