ANMELDELSE: Den som vil forstå amerikanerens notoriske skepsis til sentralmakt og overstyring og offentlig, bør studere historien om The Boston Tea Party 1773 og borgerkrigen 1861—65.

Begge begivenheter begynte som en protest mot påbud utenfra, og ble noe langt mer.

Professor Ole O. Moen, velkjent kommentator og USA-ekspert i mediene, forteller i sin nye bok om «krigen mellom brødre», det nasjonale blodbadet som krevde over 600 000 menneskeliv og gjorde det slutt på slaveriet i sør.

Slavestater og fristater Men i motsetning til det mange liker å tro, var det slett ikke slaveriet som utløste krigen, selv om dette betente spørsmålet kom til å spille en stadig større politisk rolle. Bak det berømte angrepet på unionsfortet Sumter i Charlestons havn, den 12. april 1861, lå en lang kjede av historiske hendelser som hadde forsterket de økonomiske og kulturelle forskjellene mellom yankeene i nord og noblessen i sør.President Abraham Lincoln, som satte alt inn på å bevare unionen, var innstilt på en kortvarig krig mot konføderasjonen.

Styrkeforholdet Han hadde i hvert fall statistikken på sin side: I en befolkning på totalt 31,5 millioner var det mannskapsmessige styrkeforholdet 5:2 i nordstatenes favør. Hele 175 000 eksslaver kjempet på unionens side. Nordstatene hadde dessuten 110 000 industribedrifter, sørstatene bare 22 000.