JOBBER FOR SYRIAS BEFOLKNING: Generalsekretær Jan Egeland i Flyktningehjelpen leder FNs arbeidsgruppe for beskyttelse av syriske sivile og gruppen som skal jobbe for å bringe inn nødhjelp til beleirede områder i Syria. Foto: Hans A. Vedlog  / Dagbladet
JOBBER FOR SYRIAS BEFOLKNING: Generalsekretær Jan Egeland i Flyktningehjelpen leder FNs arbeidsgruppe for beskyttelse av syriske sivile og gruppen som skal jobbe for å bringe inn nødhjelp til beleirede områder i Syria. Foto: Hans A. Vedlog / DagbladetVis mer

1500 døgn i kryssild

Fem års krig har vist at det ikke finnes noen militær løsning på konfliktene i Syria.

Meninger

I februar 2013 så jeg i Aleppo sentrum hvordan foreldre med bare hendene prøvde å grave ut sine sønderslåtte barn fra ruinene etter at hele kvartaler med boligblokker var jevnet med jorda. Jeg trodde ikke det kunne bli verre enn dette. Men det har det blitt. Hver uke i tre nye år har kryssilden blitt verre for menneskene i en av verdens eldste sivilisasjoner. De har nå levd 1500 dager og netter i konstant frykt. Det er klart at foreldre tar sine barn og flykter fra denne regionen. Det ville vi også gjort.

Men det er ikke håpløst. 2016 kan bli året som stanser det frie fallet ned i avgrunnen. Globale og regionale stormakter, med USA, Russland, Saudi-Arabia og Iran i spissen, kan slutte å bringe bensin til bålet og samarbeide om å fremme våpenhviler, humanitær tilgang til ofrene og politiske forhandlinger i FN-regi. I den internasjonale støttegruppa for Syria (ISSG) kom det et første stemningsskifte på møtet i München 11. februar. Før det hadde FN-forhandlingene i Genève i januar brutt sammen før de hadde kommet i gang på grunn av russisk bombing og beleiring av sivile i 18 syriske byer og landsbyer.

Siden München-møtet har vi hatt framgang i den humanitære undergruppen av ISSG, som jeg leder på vegne av FN. Over 250 lastebiler har de siste tre ukene nådd fram til stadig flere av de beleirede byene fordi stormaktene endelig legger press på de samme partene som de så langt har gitt støtte i den bitre striden. FN, Røde Halvmåne og andre humanitære partnere har konkrete planer om å nå fram til alle de gjenværende beleirede og vanskelig tilgjengelige byene utenom de IS-kontrollerte områdene, blant annet gjennom operasjoner fra nabolandene. Den eneste muligheten til å få fram hjelp til den IS-beleirede byen Deir ez-Zour er flyslipp fra ekstrem høyde, som Verdens Matvareprogram vil gjøre nye forsøk på å gjennomføre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Viktigst og vanskeligst er det få til den våpenstillstanden som USA og Russland i fellesskap har tatt initiativ til. På femårsdagen i midten av mars må det voldsomme bombardementet som har pågått uavbrutt siden midten av januar, definitivt være over. Det er en forutsetning for meningsfylte politiske forhandlinger om en overgang til et nytt styre i Syria. Fem års krig har vist at det ikke finnes noen militær løsning på konfliktene i landet. Som hjelpearbeidere må vi også erkjenne at det ikke er noen humanitær løsning på humanitære problemer - bare framforhandlede politiske kompromisser, der alle viktige grupper, religioner og etniske minoriteter får framtidshåp.

To år har gått siden den første sikkerhetsrådsresolusjonen om beskyttelse av sivilbefolkningen i Syria. Siden den gang har lidelsene bare blitt verre. FN anslår at 250000 mennesker har blitt drept siden krigen startet. Andre kilder hevder det er så mange som 340000. Over én million mennesker har blitt såret. Mange av de døde og sårede har blitt ofre for angrep som bevisst har vært rettet mot sivile, blant annet angrep med vilkårlige eksplosiver i tett befolkede områder.

Sikkerhetsrådet har gjentatte ganger krevd at alle partene i konflikten respekterer internasjonal lov og avstår fra angrep på sivile og sivil infrastruktur, og Sikkerhetsrådet og ISSG har sterkt kritisert angrepene på skoler, sykehus, boliger og vannforsyning. Likevel ble 2015 det blodigste året så langt i konflikten med 112 angrep bare på sykehus og andre helseinstitusjoner. Nesten to av tre sykehus i Syria er ødelagt eller skadet i løpet av de fem årene konflikten har vart. Ytterligere halvannen million mennesker i Syria fikk behov for humanitær hjelp i 2015. Mer enn 12 millioner har nå ikke tilgang på rent vann og nær ni millioner har ikke nok mat.

Samtidig som situasjonen for sivilbefolkning i Syria har blitt dramatisk forverret, har nabolandene langt på vei stengt grensene for syrere på flukt. Det har resultert i at hundretusener har strandet i provisoriske leirer langs grensene, ofte under fryktelige forhold uten tilgang til tilstrekkelig nødhjelp.

Bare i 2015 ble ytterligere én million syrere drevet på flukt, enten internt i Syria eller til andre land. Totalt er nå 12 millioner fordrevet. Mange har gitt opp håpet om et verdig liv for seg selv og familien i de overfylte nabolandene. Derfor har flere hundre tusen lagt ut på den farefulle ferden over Middelhavet til Europa. Flukten over Middelhavet har krevd mer enn 10000 menneskeliv de siste fem årene, hvorav syrere utgjør den største gruppen. Likevel er flyktningenes desperasjon så stor at dette ikke er nok til å stanse båtflyktningene.

Et til nå helt tannløst Sikkerhetsråd har spesielt fordømt angrep som rammer barn, uten noen som helst effekt: Nylig ble en jenteskole i Duma truffet av luftangrep og 19 sivile ble drept. 4000 skoler har måttet stenge som en direkte følge av konflikten og to millioner syriske barn har nå ingen mulighet til å gå på skole.

Fem år er lang tid, like lenge som 2. verdenskrig varte. For et barn er det en evighet. I løpet av fem år lærer et barn og gå og snakke, og det begynner gradvis å forstå verden rundt seg. Et barn følger med på hva de voksne gjør og prøver å være som dem når det leker. Et syrisk barn som i dag er sju år har bare bevisst minne om konflikt, lidelse, frykt, hat og flukt. Det er en grusom start på livet. De som er noen år eldre har fått ungdomstida ødelagt og studier avbrutt. De som har klart å fullføre en utdanning har svært små muligheter til å finne en vanlig jobb i et land i ruiner.

Vi har alle et ansvar for å gjøre det vi kan for at Syrias barn kan få tilbake et verdig liv. Utviklingen den siste måneden har gitt et etterlengtet håp. De neste uka vil vise om stormaktene og regionale makter kan og vil fremme en fredsprosess. De skal sørge for at de samme gruppene som har slåss vil være villige til å godta vanskelige kompromisser.

Om de lykkes eller ikke vil være avgjørende for det syriske folks framtid - ikke minst barna.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook