HEDRES: Hjalmar «Hjallis» Andersen tok verdensrekorden på Hamar i 1952, med tiden i tittelen. Han begraves i dag. Bildet er fra han vant OL-gull på Bislett samme år.
Foto: Aktuell / NTB Scanpix
HEDRES: Hjalmar «Hjallis» Andersen tok verdensrekorden på Hamar i 1952, med tiden i tittelen. Han begraves i dag. Bildet er fra han vant OL-gull på Bislett samme år. Foto: Aktuell / NTB ScanpixVis mer

16.32.6

Hjalmar «Hjallis» Andersen begraves i dag.

Det skjedde på Manglerudsenteret i det Herrens år 2005. Mor og jeg var på handletur. Vi passerte en stilig herremann som sto ved en stand.

«Men ser du ikke hvem det er?» utbrøt mor og tok meg i armen.

Selvfølgelig så jeg at det var Hjallis, men jeg var redd for å virke påtrengende og ville videre.

Mor hadde andre planer, fram kom proletartrønderen som ville være fintrønder:

«Men eeer det virkelig deeej!» sa hun, og fortalte at de to var vokst opp i samme strøk og at hun husket både ham og familien hans fra lenge før han ble berømt. Hun husket til og med mønsteret på den blå og hvite strikkegenseren han pleide å ha på vei til skolen og at han hadde raggsokker i samme mønster brettet ned over beksømstøvlene.

«Men æ mene jo å husk dæ og», sa Hjallis og så faktisk nokså himmelfallen ut over detaljen med de nedbrettete sokkene.

«Ka det va du hette igjen?» spurte han.

Mor, snart 86 år, strammet seg opp, med alvorlig uttrykk og ung stemme sa hun det hele og fulle navnet sitt.

Hjallis, som selvfølgelig ikke kunne huske et bysbarn etter alle disse årene, gjentok navnet og nikket.

«Da tør æ kanskje ta sjansen på å gi dæ en klem?»

Mor holdt seg i handlevogna med ei hånd og så skjedde det for henne, og for meg, uforglemmelige. Hjallis, den av folkeskarer bejublete, likevel hevet over all kjendisarroganse, bøyde seg og omfavnet sin fremmede beundrer. Mor så ut som om hun fikk en forsmak på paradis. I dagene som fulgte snakket vi ikke om annet. Hver gang vi kom inn på episoden, ble mor rød i kinnene, blank i øynene og så ung til sinns at gammeldamekrøllene bruste - hun var på skøyteløp igjen.

«For en mann», sukket hun.

«For en hedersmann!» tenkte jeg.

Forfatter Tove Nilsen. Foto: Håkon Eikesdal
Forfatter Tove Nilsen. Foto: Håkon Eikesdal Vis mer