FEIRING: Barnetog og 17. mai-feiring på Slottsplassen og Karl Johans gate i Oslo, med musikk som et viktig innslag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
FEIRING: Barnetog og 17. mai-feiring på Slottsplassen og Karl Johans gate i Oslo, med musikk som et viktig innslag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

17. mai-musikken alle bør kjenne

Norske verdier er synlige på nasjonaldagen.

Kommentar

Vår nasjonaldag er filtrert og foredlet over lang tid. Nordmenn flest har derfor sterke følelser for 17. mai 1814 som gav oss en grunnlov som ble lim og veiviser for vår eksistens. Først i det knappe hundreåret under svensk herredømme, men med tiltakende norsk kulturell og sosial oppvåkning. Unionsoppløsningen i 1905 ble en eksplosjon av følelser og emosjoner, mens 2.verdenskrig ble et nytt åk med nasjonalsangen som kanskje den sterkeste symbolbæreren for lengsel etter frihet.

Viktigst under feiringen er antakelig paraden - 17. mai-toget - som har fokus på flagg, barn, sang og musikk. Korsangen var på 1800-tallet avgjørende for å skape identitet og kampvilje. «Sønner av Norge» (1820) var lenge benyttet som vår nasjonalsang før «Ja vi elsker» (1864) overtok denne posisjonen. Sangtekstene er ofte svulstige og pompøse, men de passet ypperlig i sin tid for å hylle norsk kultur og natur. Kvaliteten på tekstene er fremragende, ikke så rart når Ibsen, Bjørnson og Vinje er blant bidragsyterne. Mannskor er i våre dager en sjelden vare, men på nasjonaldagen kommer de resterende fram i lyset og synger «Når fjordene blåner» (Alfred Paulsen) og «Sangerhilsen» (Edvard Grieg). Og mye annet.

Norges første teater «Den Nationale Scene» ble grunnlagt i Bergen i 1850 med Ole Bull som teatersjef. En ung Henrik Ibsen ble hentet inn som kunstnerisk medarbeider, og han skrev «Vi vandrer med freidig mot» på en fjelltur i 1853 etter personlige kjærlighetsforviklinger. Derfor handler denne sangen om mye mer enn en tur i naturen. Driften av teatret gikk over styr, men Bjørnstjerne Bjørnson ble hentet inn som ny sjef og reddet situasjonen. En dag det ikke regnet i Bergen, ble inntrykket fra omgivelsene så overveldende at Bjørnson skrev teksten til «Ja vi elsker». Resten av historien kjenner vi.

Norge har en musikkorps-tradisjon som definitivt er i verdenstoppen. Nærmere 70 000 medlemmer spiller i om lag 1700 korps, etter idretten er dette vår største frivillige bevegelse. Norges Musikkorps Forbund feirer i år 100 års jubileum, men mange korps er stiftet tidligere. Basisverdier er musikalsk og sosialt samvær, formidling av norsk kulturarv og ambisjoner om å være en inkluderende organisasjon som spiller på lag med samfunnet rundt seg. Oscar Borg (1851-1930) var en betydelig komponist for korps, og hans marsjer står i en særstilling: De beste er «Kronprins Olavs Honnørmarsj», «Den norske løve» og «Gamle Halden». Særlig de to første spilles overalt på nasjonaldagen og med god grunn. De er fengende, elegante og verdige på en gang. «Norge i rødt hvit og blått» (Tekst Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg / Mel.: Lars Erik Larsson) synges og spilles av alle kor og korps, selv om folk flest har glemt teksten som nazistene forbød under 2.verdenskrig.

Skolekorpsene har en enorm sosial betydning siden de fungerer ypperlig med barn og unge i et stort aldersspenn. Gutter og jenter fra 8-18 år lager sterke opplevelser for tilhørerne, særlig når de har jobbet målrettet med den musikalske kvaliteten og marsjerer med stil. Disse ensemblene er muligens nasjonaldagens viktigste symbol, de formidler norske verdier som fellesskap og inkludering på beste vis for et stort publikum.

Musikkpaviljonger og parkkonserter er også sentrale innslag på 17.mai. Slike møtesteder har noe autentisk over seg, fordi det oppstår et nært menneskelig samvær mellom utøvere og tilhørere. Eivind Grovens (1901-1977) «Hjalarljod» og Edvard Fliflet Bræins (1924-1976) «Ut mot havet» er to av favorittene som spilles kontinuerlig av orkestre og korps.

Hans Majestets Kongens Gardes Musikkorps og Drilltropp har nettopp vært i USA og marsjerte og spilte så tilhørerne fikk tårer i øynene. "Gammel Jegermarsj" holder koken. Hundrevis av korps i landet vårt har gjennom årene levert musikere til dette eminente ensemblet. Dette er norske verdier i praksis.