SPESA OG STEINE: Rolling Stones utga «Their Satanic Majesties Request» i desember 1967. Nå blir den blir feiret med en fargerik utgivelse. Foto: Michael Cooper
SPESA OG STEINE: Rolling Stones utga «Their Satanic Majesties Request» i desember 1967. Nå blir den blir feiret med en fargerik utgivelse. Foto: Michael CooperVis mer

The Rolling Stones:

1967 var året fra helvete for gutta i The Rolling Stones

Men de klarte å lage «Their Satanic Majesties Request».

Kommentar

På tampen av det formidable popåret 1967 kom The Rolling Stones med en ny plate. Mer speisa enn noensinne. Som Ron Bowman skriver i sine liner notes til en jubileumsutgivelse av «Their Satanic Majesties Request»: 1967 var året fra helvete for Rolling Stones. Først ble Keith Richards og Mick Jagger tatt for besittelse av stoff i februar. I mai ble Brian Jones arrestert. Jagger satt tre dager i varetekt, de to andre en natt hver. Alle tre måtte møte gjentatte ganger i retten. De dro på en kaotisk Europa-turné i mars og april. Brian Jones var innlagt i tre uker med nervesammenbrudd. Gruppas manager og faste produsent Andrew Loog Oldham skygget banen. Midt oppi dette gikk de med ujevne mellomrom i studio for å spille inn det nye albumet.

Nyutgivelsen er en fargerik som julepresang som ikke trenger innpakningspapir. Vis mer

Det ble utgitt 8. desember 1967. Coveret var nyskapende, dominert av et bilde forsynt med et plastseksel som ga 3D-effekt. Fotoet framstilte bandet som en slags blanding av keltiske trollmenn, hoffnarrer og soldater i en fantasihær. Det er vanskelig å ikke assosiere til The Beatles utenpå «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band», som var utgitt et halvt år tidligere. Bortsett fra at Beatles’ cut up-aktige familiefoto av kjente mennesker var byttet ut med fantasy-landskap i ytre rom-kulisser. Bandet syntes å være to tusen lysår hjemmefra, som tittelen lød på en av sangene.

Verken fans eller kritikere var særlig fornøyd. Sangene på albumet var høytflygende visjoner og kjærlighetsballader. Musikken var innhyllet i uvante arrangementer, med vekt på psykedeliske lyder og uvante harmonier. Som Robham skriver, var mye av det langt forut for sin tid. Uttrykk som «verdensmusikk» var ennå ikke tatt i bruk. Plata blander rock med tredje verden-uttrykk, eksotisk rytmikk, repeterende refrenger (John Lennon og Paul McCartney er visstnok med i innledningen) og hard core frijazz. Tekstene innbyr til å åpne sinnet og synge i kor - alle sammen.

Plata byr også på Stones-klassikerne «She’s A Rainbow», «2000 Light Years From Home» og «Citadel». «In Another Land» er Bill Wymans eneste bidrag til en Stones-LP noen gang. Mye av den andre musikken har kvaliteter som har overlevd sin tid. Plata feires nå med en utgivelse som selv uten å pakkes inn er årets julepresang til gamle rockere. Fargerik som en LSD-drøm og med både mono og stereoversjoner på CD og i vinyl. Pluss den nevnte Rob Bowman-nærlyttingen. Han har utvilsomt mange gode poenger. Musikalsk er dette en viktig overgangsplate for Rolling Stones.

Verdens første 3D-cover. Vis mer

Keith Richards sier det slik: «Ingen av oss hadde lyst til å lage den, men tida var inne for et nytt Rolling Stones-album, og «Sgt. Pepper» kom, så vi trodde egentlig vi gjorde en parodi. Vi lagde i hvert fall det første 3D-coveret i historien.» Men mer enn det. Enkelte tidsbilder blir viktigere når man nyoppdager dem - på noen års forsonende avstand.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook