1968 - feiring til ettertanke

I vår er det blitt mimret over Paris i maidagene 1968 og over den såkalte 68-generasjonen her til lands i aviser og tidsskrifter. Det er imidlertid også grunn til ettertanke, fordi store deler av norsk intelligentsia manglet ressurser til å stå imot presset fra de nye former for dogmatisk tenkning.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det er i dette forholdet svaret må søkes på spørsmålet om hvordan en så ekstrem gruppe som AKP(m-l), med et så forkvaklet budskap, kunne få så stor oppslutning og gjøre seg gjeldende på så mange områder i norsk politisk og åndelig liv, så lenge. Mange prøver å forklare AKPs suksess ved hjelp av sosiologiske variabler og sosialpsykologiske kjennetegn ved den norske folkesjelen. Det er imidlertid mer perspektivrikt å se dette som en svakhet ved norsk demokratisk kultur. Det er et paradoks at et antiautoritært opprør skulle ende opp i nye former for totalitær tenkning. Paradokset blir ikke mindre om en ser det i forhold til den historiske foranledningen for 1968.

1968 markerer ikke, som mange hevder, slutten på etterkrigstiden (1989 er et bedre årstall i så måte), men topp-punktet i den utdanningsmessige revolusjonen. Andelen studenter på universitets- og høyskolenivå økte sterkt i denne perioden. Universitetene ble overfylt i hele Vest-Europa og det ble nødvendig med reformer. Disse medførte et klarere skille mellom allmenndannelse og yrkesutdanning, mellom forskning og undervisning. Disse reformene, som ble forsinket 10 år i Vest-Tyskland på grunn av krigen, ble opptakten til en voldsom tysk protestbevegelse. Kampen mot «den teknokratiske universitets- og høyskolereformen» forente studenter og lærere og la grunnlaget for en omfattende politisering som gav gjenklang over hele Europa. Det er viktig å se 68-generasjonen som del av den utdanningsmessige revolusjonen. Dette ikke bare fordi den gav støtet til protestbevegelsen, men også fordi det var en strukturomdannende revolusjon på linje med den demokratiske og industrielle revolusjon, for å tale med den store amerikanske sosiolog Talcott Parsons. Bakgrunnen for denne påstanden er at tilgang på utdanning er en av de viktigste ressurser i realiseringen av fullt statsborgerskap. Borgerne settes med dette bedre i stand til å gjøre bruk av sine politiske rettigheter. De fikk i det minste delvis innfridd det løftet som den demokratiske revolusjonen gav om frihet, ved at de fikk ressurser til å kunne delta i den offentlige meningsdannelsesprosess. Bredere lag av befolkningen fikk utdanningsmessige ressurser og kunne gjøre sin stemme kjent på en mye mer effektiv måte enn tidligere ved å ta i bruk de offentlige politiske arenaene. De kunne effektivt gjøre bruk av de borgerlig-demokratiske rettighetene og samle seg til en motmakt mot staten og de etablerte privilegier og de etablerte tankesett. Borgerne fikk kort sagt politisk frihet. Ytringsfrihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet fikk et nytt og vitalt innhold og ble slagkraftige «våpen» i kampen mot det bestående. I etterkant fikk vi kvinnebevegelsen, fredsbevegelsen, miljøbevegelsen osv. Ved hjelp av kunnskap og opplysning, ved hjelp av den offentlige bruken av fornuften grep en fatt i problematiske samfunnstrekk og forsøkte å omforme samfunnet. Ved å sette nye saker på den politiske dagsordenen og ved å ta i bruk det sivile samfunn og dets institusjoner - grasrotbevegelsene og offentligheten - ble det arbeidet for et friere og mer fornuftig organisert samfunn. Kjernen i dette opprøret knyttet direkte an til det europeiske opplysningsprosjektet på en løfterik måte.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer