KLARE FOR KONVENTET: Donald Trump med makker Mike Pence. Foto: NTB Scanpix
KLARE FOR KONVENTET: Donald Trump med makker Mike Pence. Foto: NTB ScanpixVis mer

1968 er tilbake

Donald Trump ser ut til å ville følge oppskriften USAs mest skandaliserte president noensinne, Richard Nixon.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Den dypt kontroversielle presidentkandidaten har lovet at det republikanske landsmøtet, som starter i dag, vil bli fylt av showbiz. Men store deler av partiet er lite begeistret. I stedet for en pompøs kroning av Trump med hylningstaler pakket inn i konfetti og ballonger, kan det hele bli en rekke av gisselvideoer med folk som er tvunget på scenen.

SVÆRT MANGE store navn knyttet til republikanerne har takket nei til å komme. Partiets forrige kandidat, Mitt Romney, har ledet an i «Stopp Trump»-kampanjen. Partiets presidentkandidat i 2008, den velrespekterte senatoren John McCain, som selv kjemper for gjenvalg til høsten, kommer heller ikke. Han sier han støtter Trump, men tonen er ikke hjertelig etter at Trump i fjor sa at den mangeårige krigsfangen ikke er en helt fordi han klarte å bli fanget. Heller ikke republikanernes forrige president, George W. Bush, kommer. Trump mener han ikke gjorde nok for å forhindre 11. september-terroren. Selv den mektigste republikaneren som faktisk er ventet å tale til støtte for Trump, speaker Paul Ryan, er ikke spesielt ivrig. For én måned mente han Trump hadde kommet med “lærebokdefinisjonen på rasistiske kommentarer”.

I TUR OG ORDEN har Trump klart å støte fra seg den ene etter den andre. Han har langet ut mot republikanere, konservative, liberale, journalister, meksikanere, muslimer og kvinner - for å nevne noen. Han framstår dessuten som fullstendig uforutsigbar, uforberedt og ukvalifisert. Likevel kan han ha en mulighet til å bli USAs neste president ved å følge oppskriften som ga Richard Nixon valgseieren i 1968.

PÅ SLUTTEN AV 60-tallet var USA tungt viklet inn i kald krig og vietnamkrig. Voldelige raseopptøyer og sosial uro rystet en rekke byer. Mange hvite flyktet da svarte flyttet inn i deres nabolag etter et tiår med liberal framgang. I april 1968 ble borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. skutt og drept. To måneder seinere led Robert Kennedy samme skjebne etter å ha vunnet demokratenes primærvalg i California. Mange var skremt og rystet.

EN REKKE PARALLELLER er å finne i dagens USA. Verden framstår svært urolig og truende. Mange hvite føler at jobber blir overtatt av innvandrere eller forsvinner til utlandet. USA er tungt militært involvert i Midtøsten. Terrorfaren fra Den islamske stat (IS) oppleves som overhengende. Samtidig er USA rystet av grufulle skytemassakre og intense rasemotsetninger. Etter at fem politimenn ble skutt og drept i Dallas framstår den indre splittelsen som dypere enn på veldig lenge. Sinnet er på kokepunktet.

NIXONS SVAR i valgkampen i 1968 var å framstille seg som kandidaten som kunne gjenopprette «lov og orden» i et land som var i ferd med å bli revet i stykker. Han hevdet også å ha støtte fra «den tause majoriteten». I realiteten var dette kodeord. «Lov og orden» betydde en brutal opptrapping av kampen mot borgerrettighetsaktivister, hippier, studentaktivister og antikrigsdemonstranter. «Den tause majoriteten» var Nixons rasistiske måte å si at han hentet sin støtte hos hvite, konservative velgere i en kamp mot minoriteters rettigheter, uten å si det rett ut.

- JEG ER «lov og orden»-kandidaten, sier Trump nå mens det deles ut plakater hvor det står: «Den tause majoriteten står sammen med Trump». Han gjør dessuten som Nixon og legger fram hemmelige planer uten forklaring på hvordan de skal gjennomføres. Nixon hevdet for eksempel å ha en hemmelig plan for Vietnamkrigen. Årets kandidat snakker om en hemmelig plan mot IS.

TRUMP ER nærtakende som en furten treåring. Han har imidlertid ikke like store hender eller de samme evnene til å vise empati med omverdenen. I stedet kaster han bensin inn i hatske og eksplosive situasjoner, som når han antyder at president Barack Obama var involvert i skytemassakren i Orlando. Trolig verken kan eller vil han endre kurs i retning fred og forsoning. Mens demokratenes Hillary Clinton sliter med troverdigheten og det FBI-sjefen kalte «ekstremt uforsiktig» omgang med private epostservere, kan Trump trampe videre gjennom mer frykt, sinne og splittelse. Ved å framstå som en sterk leder med enkle løsninger, forsøker han å mobilisere sinte og redde amerikanere i en kaotisk verden.

SPØRSMÅLET ER hvor langt Trump faktisk vil klare å nå. Nixon ble til slutt avslørt som en løgnaktig skurk og er den eneste presidenten som er blitt tvunget til å trekke seg i vanære. Årets republikanske kandidat burde for lengst være avslørt som en rasistisk og løgnaktig demagog.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook