Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

1991 - en rockodyssé

Smartinger som snakket om at de så rockens framtid for ti år siden, fikk faktisk rett.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er mye pent å si om musikkåret 2001, men noe 1991 har det ikke vært. Smartinger som snakket om at de så rockens framtid for ti år siden, fikk faktisk rett:
  • Nirvana slo igjennom med «Nevermind» - grønsjepokens spydspiss og plata som sprengte ut et nytt paradigme for undergrunnsrockens overlevelsesevne i en markedsorientert platebransje. Primal Scream fanget tidsånden perfekt da de smeltet klassisk rock og indie-verdier med dance og house på «Screamadelica» , omtalt som ecstasygenerasjonens «Sgt. Pepper». Massive Attack dannet triphop-, chillout- og coffeetable-skole med den elegante debuten «Blue Lines» . Red Hot Chili Peppers bedrev pionervirksomhet i krysningspunktet mellom rock, funk, metal og ræpp på «Blood Sugar Sex Magik». Metallica gjorde metal stuereint og MTV-vennlig med «Metallica» . R.E.M. rykket opp fra kultbanddivisjonen og ble globalt rockvaremerke og allemannseie med «Out of Time» . Og: U2 sikret seg ekstra pensjonspoeng ved å gjenoppfinne seg selv som et relevant 90-tallsband på «Achtung Baby» , et album tungt influert av den rytmiske rockrevolusjonen som foregikk i ecstasytåka på og rundt klubben The Hacienda i Manchester (The Stone Roses, Happy Mondays) og gitarlydene til et annet av musikkåret 1991s viktigste navn: My Bloody Valentine .
  • Denne uka er det tiårsjubileum for My Bloody Valentines svanesang «Loveless» . Den har antatt en Velvet Underground-aktig posisjon som kultklassiker og inspirasjonskilde for en ny generasjon rastløse rockband med klokkertro på at det fortsatt er mange nye lyder å hente ut av en gitar og et band bygd opp rundt den klassiske «trommer-bass-og-to-gitarer»-formelen. Uten «Loveless» ville vi neppe hørt noe til band som Sigur Rss, Mogwai og Godspeed You Black Emperor!.

  • Historien om innspillingen av «Loveless» er en rockanekdote god som noen:
I sin søken etter det perfekte soundet var ikke sjefideolog Kevin Shields fornøyd med lyden før han hadde konsumert 16 lydteknikere og et tjuetall studioer. De mildt sagt omfattende studioregningene holdt på å ta knekken på Creation Records, Oasis-oppdageren Alan McGees plateselskap, og McGee måtte til slutt låne penger av faren sin for å holde Creation-hjulene i gang.

  • I ettertid er selv McGee enig i at det var verdt stria.
«Loveless» høres fortsatt uforskammet frisk ut med sine til tider ekstreme «vegg-til-vegg»-gitartepper, overjordiske samplinger og sukkersøte vokalmelodier begravd i støy og feedback.

My Bloody Valentine takket for seg etter dette mesterverket, men medlemmene lever i beste velgående: Kevin Shields har turnert med Mercury Rev og Primal Scream, ved siden av remiksoppdrag for fans som Yo La Tengo og Mogwai. Trommis Colm O'Ciosoig er straks plateaktuell med Mazzy Star-vokalist Hope Sandoval på albumet «Bavarian Fruit Bread», mens bassist Debbie Googe er tilsvarende aktuell med kritikeryndlingene Snowponys andre album «Sea Shanties For Spaceships».

Hele Norges coronakart