I DAG ER DET

20 år siden norgespremieren på «Beat Street». Filmen var spydspissen i den første norske hiphop-bølgen, og først i dag kan man si at kulturen igjen står like sterkt i Norge som sommeren 1984.

Premieren på Colosseum kino 10. juli 1984 var en begivenhet på størrelse med «Star Wars» og «Ringenes herre». Stan Lathams film var en ungdomsfilm om kjærlighet og musikkbransjen, men historien var ikke så viktig. Det var kulissene som lokket tenåringene til kinosalen denne julikvelden. «Beat Street» utspilte seg i New Yorks yrende hiphop-miljø, og for tilskuerne var filmen som et grunnfag i hiphop. Som det ble rappet i traileren: «If you don't know what hip hop is about, then stop, look and listen - and check this out». Her fikk publikum se breakere, electric boogie-dansere, graffitimalere, rappere og DJ'er i fri utfoldelse. Legender som Afrika Bambaataa, DJ Kool Herc, Doug E. Fresh, Melle Mel, Kool Moe Dee og Rock Steady Crew hadde alle mindre roller i filmen.

Kinosalen var smekk full, selv trappene var fulle av ungdommer - og før filmen var det show med den amerikanske breakegruppa City Street Rockers. Etter filmen ville ikke publikum gå hjem, og City Street Rockers holdt show utenfor kinosalen etter teppefall. Interessen var så stor at breakegruppa ble igjen, og dro på norgesturné. For Norge var rammet av hiphop-feber sommeren 1984, og «Beat Street» var bare spydspissen. Før premieren hadde interessen for hiphop blitt vekket via en rekke kanaler. Sugarhill Gangs «Rapper's Delight» lå 14 uker på VGs singleliste allerede i 1980, fem av disse på andreplass (med Pink Floyds «Another Brick In The Wall» foran seg). Selv albumet «Sugarhill Gang» snek seg inn i bunnen av VG-lista i tre uker. Da ble hiphop sett på som en avart av disco, og ikke en helhetlig kultur med musikk, breaking og graffiti.