FOR 20 ÅR SIDEN: Folk pyntet seg med flaggkostymer og feiret overtakelsen av Hongkong fra britene til kineserne den 1. juli 1997. Foto: AFP / NTB Scanpix
FOR 20 ÅR SIDEN: Folk pyntet seg med flaggkostymer og feiret overtakelsen av Hongkong fra britene til kineserne den 1. juli 1997. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

Hongkongs status

20 års-jubileum med bismak etter at Kina overtok Hongkong

Avtalen om frihet i 50 år er dramatisk uthulet.

Kommentar

Kinas president Xi Jinping kommer på sitt aller første Hongkong-besøk kommende helg. 10.000 politifolk skal sørge for at alt går rolig for seg når den tidligere britiske kolonien skal feire at britene tok sine bowlerhatter og gikk 1. juli 1997. Ikke alle feirer like hjertelig.

UT MED BRITENE: Portrettet av Hongkongs tidligere overhode, den britiske dronningen, bæres bort 1. juli 1997. Foto: AFP / NTB Scanpix
UT MED BRITENE: Portrettet av Hongkongs tidligere overhode, den britiske dronningen, bæres bort 1. juli 1997. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

I en felleserklæring mellom Folkerepublikken Kina og Storbritannia som ble forhandlet fram før overtakelsen i 1997, heter det at Hongkong skal nyte en «høy grad av autonomi» i 50 år. Det innebærer at denne sørlige finansmetropolen er garantert å beholde sin pressefrihet, sine uavhengige domstoler og kapitalistiske økonomi fram til 2047. Hva som skal skje etter den tid, om Hongkong da bare blir en hvilken-som-helst kinesisk millionby, er et åpent spørsmål. Skjønt, helt åpent er det kanskje ikke, for allerede nå plukker Beijing-regimet Hongkongs frihet fra hverandre, bit for bit.

Det er ikke bare et spørsmål om demokratiske rettigheter for byens 7,3 millioner innbyggere. Hongkong er Asias viktigste finanssenter der bortimot 1400 multinasjonale selskaper har etablert hovedkontorer. Verdensbanken og andre internasjonale institusjoner understreker at den aller viktigste forutsetningen for regulert forretningsvirksomhet er et system basert på rettsstatsprinsipper. Det har hittil vært enighet om – også hos Kommunistpartiet og dets herskere i Beijing – at uavhengige domstoler i Hongkong er «good for business».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå har tvilen imidlertid begynt å sive inn. «Kan Hongkong bli Tibet, versjon 2?» spør sinologen Kevin Carrico ved det australske Macquarie University. Han og flere observatører har tolket det siste årets innblanding blant annet i Hongkongs valg som et faresignal og et frampek om Beijings vilje til å «nytolke» Hongkongs minigrunnlov, den såkalte Basisloven. De frykter at unge aktivisters rop om mer selvstyre og uavhengighet skal medføre at Beijing slår ned på frihet og innfører politisk undertrykkelse og overvåking som i «de uavhengige» regionene Tibet og Xinjiang.

Det skjedde under valget til Hongkongs lovgivende forsamling, Legco, i fjor høst. Da ble seks unge representanter med tilknytning til den såkalte paraplyrevolusjonen stemt inn. Det dreier seg om demokratitilhengere som har uttalt seg kritisk til Beijings innflytelse. To av de 70 folkevalgte i Legco ble diskreditert fordi de under edsavleggelsen sverget troskap til «nasjonen Hongkong» i stedet for «Hongkong som en spesiell administrativ region i Kina».

Dermed blandet Folkekongressen i Beijing seg inn i saken med en egen tolkning av prosedyren rundt edsavleggelsen i Hongkong. Det ble forstått som en direkte instruks til domstolene i Hongkong om hvorledes de skulle forholde seg under rettssakene mot de folkevalgte som nå er i ferd med å bli ekskludert. Nå risikerer hele 10 av de 70 representantene i Legco å bli kastet ut fordi har deltatt i demonstrasjoner mot Beijings overherredømme.

En kraftig advarsel til hongkongkineserne kom da Folkekongressens formann Zhang Dejiang, som er nummer tre på rangstigen i Folkerepublikken, holdt en 50 minutters tordentale om Hongkongs framtid i forrige måned. Da gjorde han det klart at Beijings makt over Hongkong er «omfattende», og at avtalen om «høy grad av autonomi» betyr delegering av makt fra Beijing, ikke deling av makt. Klarere kan det knapt sies på de kanter.

«Ett land, to systemer», som er Deng Xiaopings gamle betegnelse på forholdet mellom Hongkong og Folkerepublikken etter 1997, innebærer ikke lenger bare at Beijing har ansvaret for Hongkongs forsvar og diplomatiske forbindelser. Ifølge Zhang Dejiang betyr det i klartekst at Beijing har rett til å vurdere nye lovforslag, utnevne byens lederskap, tolke Basisloven og til å instruere lederne. Det er, i korte trekk, makta som rår.

Beijing har ved flere anledninger demonstrert hva denne overmakta betyr i praksis. Høsten 2015 ble flere bokhandlere i Hongkong bortført av kinesisk politi og fraktet over grensen til Kina hvor de ble holdt i varetekt over lengre tid. En annen, forleggeren Gui Minhai som har svensk statsborgerskap, ble kidnappet av kinesiske agenter i Thailand. Han sitter fortsatt fengslet i Kina, ifølge datteren. I et innlegg i The Guardian appellerer hun til britiske myndigheter om å sørge for at Xi Jinping og det kommunistiske regimet i Beijing overholder sin del av fellesavtalen fra 1997 om Hongkongs friheter.

FEIRING: Honkongkineserne ruster seg til jubileet. Foto: NTB Scanpix
FEIRING: Honkongkineserne ruster seg til jubileet. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Men Xi Jinping har neppe noen ubehageligheter i vente når han kommer til byen for å feire 20-årsjubileet. I tillegg til å besørge den offisielle innsettelsen av byens nye leder, Carrie Lam, skal han inspisere Hongkong-garnisonen til Folkets frigjøringshær. En mulig militærparade, som det har gått rykter om, vil kanskje bli møtt av en hær med paraplyer?