20-årskrisen

«Når alle går rundt og tror at de andre bare er vellykkede, er det ingen som snakker om dette. Det er rett og slett et tabu i vår kultur!»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I motebransjen, der jeg jobber, er man besatt av det perfekte. Men det slår meg at hele resten av den moderne verden også er det. Det er ikke bare en slank og veltrent kropp, vakkert ansikt, glansfullt hår og velstelte negler som står på listen, men penger, makt, berømmelse, et perfekt forhold, venner som er nesten (men bare nesten) like perfekte som deg selv, og et perfekt sted å bo. Alle har enormt store planer og forhåpninger knyttet til sin egen framtid. På toppen av det hele skal man være så spesiell. Ha en unik og kreativ jobb, ha ekstraordinære evner, skille seg ut fra hopen. «9- 16»-jobben er blitt et skjellsord, «kontor» likeså. Det skal være kreative arbeidstitler, som «Manager of Fun and Future». Man skal alltid være oppdatert på de seneste trendene, men aldri dilte blindt etter, den personlige touchen er så viktig. Men det er en fin grense mellom «egen stil» og «håpløst umoderne», mellom «trendy» og «fashion victim». Samtidig er det et stadig større jag for å finne på noe nytt, det spesielle blir jo ikke spesielt når alle gjør det... Backpacker-turer i Sør-Asia er nå bare for saueflokken. Slangeskinn er «so last season».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer