Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

2004

FREDAGs oppsummering av nyhetsåret.

Årets lureri: Odd Nordstoga.

Han ble senket ned fra taket i et hjemmesnekret trepropellfly med påskriften «Odd Air». Under ham stod bandet og ventet på ham, en i skotskrutet kilt, resten i blå, rød, gullfarget og oransje dress. Så landet årets mestselgende norske artist på scenen på Nordic Music Awards 2004 i Oslo Spektrum. Og så dro han fram trekkspillet.

2004 var året Odd Nordstoga ga landet en leksjon i bondegrammatikk, bestående av Vest-Telemark-dialekt med Forrest Gump-diksjon og Ragnar Hovlands tekst til «Kveldssong for deg og meg», sangen som bød på både logistiske utfordringer (hvordan får man plass til 24 kråker på en madrass?) og eksistensielle problemstillinger: Hvorfor står grisen og hyler (når han ikke skal slaktes)?

Men det største spørsmålet er: Ler Odd Nordstoga hele veien til banken? Eller sitter han simpelthen på taket og ler og pratar skit ?

Årets sjekkereplikk: «Elsk med meg under lindetreet» (fra «Dragostea din tei» av O-Zone).

Årets les mellom linjene: «Hompetitten, hompetatten, hompetitten teia, Mjølkeruta kommer ifra SkomPerud på heia/Hold deg i stolkarmen, lek du er med/Og dermed så homper vi opp og ned/Vi homper og ned».

Årets mest hjelpeløse: Delt førsteplass mellom Bono, Bob Geldof og Are Kalvø.

Bono fordi han er 44 og likevel insisterer på å synge strofa si i 2004-versjonen av «Do They Know It\'s Christmas» (selv om ungfolen Justin Hawkins først sang inn en mye bedre versjon).

Bob Geldof fordi han hentet fram igjen den 20 år gamle jallasangen, som i år går til Darfur i Sudan (der vet de ikke at de er jul; de er muslimer).

Are Kalvø fordi han har skrevet en middels roman om samme tema («Nød»). Og - ikke minst - fordi han blåste liv igjen i Band Aids norske bror «Sammen for livet» under et arrangement i Oslo han kalte - ja, riktig - Bok Aid.

Hjelp.

Årets tv-øyeblikk: Ivar Dyrhaug tar på seg kongekrone i «Beat for Beat» nr. 100.

Årets referanse: «Lost in Translation».

Den tok 27 dager å spille inn. Det vil ta flere år før unge, norske menn slutter å drømme om å drikke Suntory whiskey med Scarlett Johansson i baren på Park Hyatt Hotel i Tokyo, klokka er halv fire om morgenen, ingen av dere får sove, hun sier let\'s never come here again because it will never be as much fun , du sier I don\'t want to leave , hun sier So don\'t. Stay here with me. We\'ll start a jazz band .

2004 var året én film snek seg inn overalt: Manuset ble til sistesidepoesi i Morgenbladet, soundtracket ble til ekstranummer for Phoenix på Kroa i Bø i Telemark. Ingen ville lenger dvele ved Sofia Coppolas rare tortelliniscene i «Gudfaren III». Ingen ville lenger forbinde Bill Murray med «Ghostbusters», men med «More than this» av Roxy Music, med slalåmløping i Tokyos taxitrafikk, med golf ved foten av Fujiyama-fjellet og med den åndeløse sluttscenen i «Lost in translation», der han hvisket Scarlett Johansson det vi alle siden har tenkt: Hva du enn gjør, hold deg unna «Pike med perleøredobb.»

Årets «det var så kaldt i studio»: Maria Mena hos David Letterman.

Årets Sven O: Mahmoud Maktabi.

Lille Marius\' stesvigerfar mangler kanskje Sven Os gjøglerevner, men vær ikke redd, det står ikke på snakketøyet hos teppeselgeren fra Libanon:

-  Når var du sist døddrukken?

-  For tre uker siden. Vi hadde vært på et stort selskap på La Belle Sole med venner fra utlandet. Jeg drakk Chivas Regal og hvitvin.

-  Hvor mye penger har du egentlig?

-  Jeg kan få tak i ubegrenset med penger. 5-10-20 millioner, jeg kan få tak i det på to uker.

-  Er du redd for å bli den nye Sven O?

-  Man kan ikke springe fra framtiden. Jeg vet ikke hva som kommer imorra. Jeg takker gud for at vi har fått en ny familie.

-  Kongefamilie?

-  Vi er alle bare mennesker.

Årets sexspaltespørsmål: «Hva er skabb - og hvordan får jeg det?»

Årets hvorfor-i-all-verden-er-hun-i-avisene: Pia Haraldsen.

Hun har blitt kalt Norges Paris Hilton, men hadde det ikke vært for at Pia Haraldsen (23) er dronning Sonjas niese, hadde det vært like nærliggende å sammenligne henne med Solfrid Rørlien Saue. Begge er blitt ganske store kjendiser for ganske lite. Mens TV-Solfrid kuppa Harald Mæle, begynte Pias inntog i offentligheten med at hun tok en «Eva Sannum» med kronprins Guillaume av Luxemburg. Kjendiskarrieren skjøt fart med den veldig rosa kjolen hun bar i dåpen til tremenning prinsesse Ingrid, da pressen kalte henne «mest sexy på slottet». Derfra gikk det ikke lenge før hun dukka opp som fast skribent i VG. For Pia hadde studert i London, vettu, og «sett glamouren blant Europas overklasse fra innsiden». Hun delte generøst av erfaringer fra jetsetlivet i Marbella: «Jeg tråkker mot inngangen på høye hæler og ikledd en fargerik minikjole. Se og Hør hadde sikkert skrevet at jeg oste Hollywood.»

Årets svar på spørsmålet «Hva driver DVD-Jon med for tiden?»: Kurt Nilsen mister på uforklarlig vis sin bærbare datamaskin med 30 ferdigskrevne sanger.

Årets jeg-tar-en-Cowboy-Laila-og-trekker-meg-fra-rampelyset: Per Heimly.

Det var tidligere i høst at meldinga kom: Nordlendingen, Ari-vennen og levemannen Per Heimly følte seg redusert til en tegneseriefigur. Nå ville han legge opp som medienisse, og konsentrere seg fullt og helt om å være fotograf og kunstner. Det hindrer oss ikke i å bruke noen gamle sitater:

-  Jeg brukte media. Jeg kastet et kjøttbein til dem - og fikk et kjøttbein tilbake. Det var «give and take». Men så eksploderte det med Ari i media. Da forandret alt seg. Plutselig begynte alle å lete etter svakheter ved ham, fortalte Heimly.

-  Og så fant de bare meg.

Årets jenteband: The National Bank.

Årets «alle var der»: The Cumshots-konserten i Bendiksbukta

Det var sol, det var sommer, det var 4000 mennesker og Quart-festival. Og det var puling slik vi aldri har sett det før. Ikke live, i alle fall. En godt forberedt, samla norsk presse sørga for at Leona Johansson og Tommy Hol Ellingsen tok pornoen ut fra sladdede tv-skjermer og fikk den inn i stua i beste barne-tv-tid. På Dagbladet FREDAGs fest i Kristiansand et par dager seinere stod det nye kjendisparet på do og prøvde å rekruttere nye medlemmer til Fuck for Forest. Hva som kom ut av det, er ukjent, men i etterkant fikk de i alle fall støtteerklæringer fra Per Heimly.

Årets «ingen var der»: Kjartan Salvesens konsert i Sandefjord

Det går opp og det går ned her i verden. Kjartan Salvesen slo Margaret Berger i årets Idol-finale, men da han heva armene i jubel i Oslo Spektrum, var det journaliststreik. Kjartan la ut på signingsferd sammen med noen av de andre finalistene, men i Harstad tapte konsertarrangøren 200 000 kroner, selv om de trodde «en Idol-konsert var noe av det sikreste de kunne arrangere». Albumet «Kjartan Salvesen» fikk terningkast 2 i Dagbladet, men han solgte 40.000 eksemplarer og gikk til topps på VG-lista. Kjartan la ut på sin første soloturne, men da han skulle spille konsert i Sandefjord, solgte han 0 (null) billetter. Det var nemlig 18 års-grense på inngangsbilletten. Manageren hans bekrefta at det ikke er så lett å bygge opp Kjartan som konsertartist:

-  Vi sliter litt, men fortsetter å spille til det kommer folk.

Årets Rocco-sitat: «Opptakene viser at russ digger porno. Det er også budskapet i filmen min.» (Dagbladet 12.05)

Årets mest kjedelige kronikktema nest etter Karsten Alnæs-saken: Softrockdebatten.

Euroboys, Jim Stärk, Phoenix og N.E.R.D ble med sine album av året alle tatt til inntekt for softrocken - «rockens versjon av pan pipe moods», ifølge radiodirektør Nils Heldal - som dermed fikk en «velfortjent renessanse», som musikkjournalister sier. Det kunne blitt et kort og helt middels Bylarm-seminar, men ble isteden en avisdebatt like endeløs som introen på «Hotel California» av The Eagles («men er nå dét egentlig softrock?», som musikkjournalister sier).

Det eneste som etter hvert ble klart, var at Euroboys førstesingel «One Way Street» skrev ut sjekker som selve albumet ikke hadde dekning for på kontoen, at Jim Stärk bare går med cowboyhatt når de skal ta pressebilder, og at musikkjournalister ikke lenger trenger «trillebår til ballene sine», slik tilfellet angivelig var blant softrockhaterne på 80-tallet. Men ikke i dag. Ikke så lenge man får plass til 24 kråker på en madrass.

Årets sexpanelsitat: «Turnébussen har speil overalt. Speil - du lærer masse av det.» Surferosa-vokalist Mariann Thomassen.

Årets parodi: Kristian Valen.

Han kødder. Gjør han ikke det? Joda. Det er hans briljante humoristiske sans, og den er godt gjemt, ingen vet sannheten ennå, mannen er et geni. Snart, en god stund fra nå, en dag når vi minst venter det, kommer han til å avsløre det, det vil skje med brask og bram. «Haha, jeg lurte dere, alle sammen», kommer han til å rope, og han vil le, høyt. Dorthe Skappel sitter i sofaen, tett inntil ham. Hun hører på, nikker anerkjennende, hun sier at hun visste det innerst inne. Kristian røper at det var tull alt sammen, både singelen, musikkvideoen, plata. Og hårsveisen.

Årets mest forutsigbare: Esben Esther Pirelli Benestads «Norsk penisatlas» oversettes til fransk.

Årets gruppereise til Syden: Janne Formoe, Jan Fredrik Karlsen og Petter Stordalen.

Årets festival: Føling i fjæra

«Hankø er for faen noe mer enn tennis og seiling!», tenkte prinsessegemal/forfatter Ari Behn og hyttenabo/filmregissør Harald Zwart. «Hankø er også hemmelige stier og en hel dåhjortstamme!»

-  Vi vil vise hvor magisk det er her, forklarte Behn da festivalen åpnet.

Han satt på trappa utenfor Hankø Hotell og ble intervjuet av Dagbladet, like ved treet hvor noen av festivalens sirkusartister klatret i toppen av et tre.

-  De trærne har en utrolig fin energi, sa han.

-  Den ene greina var i veien for artisten. Jeg spurte henne om vi skulle kappe den av, men hun svarte at vi ikke skulle røre treet. Det viser at vi har valgt de riktige menneskene.

Selve rosinen i pølsa var en eventyrstund med prinsesse Märtha Loise. Festivaldeltakerne ble oppfordret til å gå i pyjamas.

Blant gjestene var hoff-venner som Trond Giske, Åsne Seierstad, Kåre Conradi og Pia Haraldsen.

I ettertid har onde tunger påpekt at festivalen kanskje ikke var så folkelig likevel, noe vi stiller oss helt utenforstående til.

Eventyr og pyjamas er for mannen i gata.

Årets lunsjtema: iPod.

2004 var året hvor alle faktisk hadde kjøpt seg en iPod. Dermed ble kantinesnakket om hvem som skulle til USA når for å kjøpe en billig iPod hvor sakte men sikkert erstattet av grenseløse spekulasjoner om hvor pokker en egentlig får tak i en iTrip. Denne lille radiosenderen kan kringkaste hele iPod-samlinga di til et radioapparat nær deg, og dermed ble den forbudt av de gamle monopolistene i Post- og teletilsynet over natta. Men plutselig har alle fått en bekjent («mellomledd» på folkemunne) i USA, og ettersom tollen er opptatt av narkotika og sprit tripper iTrip-ene igjen inn i de tusen norske hjem.

Årets sterke mening: «Hva er det John Carew driver med? Endelig scorer han igjen, og så benekter han det.» Karu (i Dagbladet FREDAG under farskapssaken)

Årets gamling: Brian Wilson

I fjor var det Johnny Cash som plutselig ble alles surrogatbestefar. I år har det hopet seg opp med kandidater: Vi foreslo krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Natt&Dag lanserte forsvarsadvokat Tor Erling Staff («han er ute på en mission»), Thomas Dybdahl inkluderte en spoken word med filosof Arne Næss på siste album i oktobertrilogien, men den ubestridte seniormedarbeideren i årets populærkulturliv er nok Brian Wilson. Beach Boys\' svar på Paul Waaktaar (lager det meste av musikken, krangler med de andre medlemmene av det som engang var et band, fryser ned album som om det var stamceller) kom endelig med sitt vellagrede mesterverk «Smile», spilte 45 sanger for et halvfullt Oslo konserthus (billettene kostet 1000 kroner), og gjorde avisintervjuer som alle syntes å munne ut i at Phil Spector er «gud». Natt&Dag-redaktør Audun Vinger prøvde å smoothtalke Wilson ut av post-LSD-deliriumet («Er bikkja di kjip mot deg? Ok, den er sikkert sulten eller tørst»), men det var bare Dagbladets Frankrike-korrespondent Vibeke Knoop Rachline som oppnådde virkelig good vibrations da hun møtte ham på et hotellrom i Paris: «Gi meg et kyss på kinnet. Dette var virkelig et godt intervju», sa Wilson, underveis lurte han på om Dagbladets journalist var klar over hvor pen hun er - og om hun tidligere pleide å ha langt hår? - før han avsluttet med ordene man kan trykke på gravsteinen hans:

-  Du skal få en autograf.

Årets H.C Andersen & Tommy Steine: Thomas Numme og Harald Rønneberg.

Årets Morten Harket-sitat: «Hvorfor er vi så forpult viktige alle sammen? Menneskers integritet er enormt viktig, men vi går rundt med lykt og leter etter ting som kan tolkes i negativ retning. Vi burde fokusere på å få ting gjort, ikke på å liste oss på tærne rundt hverandre ... Som det heter i en låt jeg holder på med:

«Thank you for all the fun/And fuck you all till kingdom come.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media