22 år etter: Apokalypse Ny

Da Francis Ford Coppola vant Gullpalmen i Cannes i 1979 for «Apokalypse nå», var han ikke fornøyd. Det var han derimot i går. Han viste Cannes sitt mesterverk: samme film, bare 53 minutter lenger.

- De fleste kunstverk finner sin form og lever i den. I tilfellet «Apokalypse nå» hadde vi så mye å gå på - timevis med materiale var kuttet ut og lå på lager, siden vi ikke kunne presentere en film på stort over to timer. Økonomisk hadde vi den gang ingen mulighet til å gjøre mer enn vi gjorde. Vi hadde satset alle våre egne penger, det var mye snakk om hvor kontroversiell filmen var, og jeg følte vi måtte levere noe som også kunne aksepteres som en action for ikke å gå bankerott. Nå gikk det jo riktig bra, men med denne nye utgaven føler jeg at filmen er bedre og komplett. Slutten er mer meningsfull, mener Coppola.

Tematisk har han med «Apokalypse nå Redux» vært mer tro mot intensjonene fra 22 år tilbake.

- Det dreier seg om moral, hykleri og krig, om hvordan vi bygger en løgn, sier Coppola.

Han vet han har Filmfestivalen i sin hule hånd. For selv om han ikke kan konkurrere om priser i år, er hans bidrag til festen blant de mest omtalte og interessante. Verket er bl.a. supplert med en hittil usett og dermed ny sekvens i tillegg til utvidelser av originalmaterialet.

Lukta av napalm

- DVD-mediet bidro til at vi satte i gang med dette prosjektet, sier regissøren.

- Det tillater folk å se nye aspekter ved filmer uten å ødelegge det opprinnelige. Så jeg tenkte vi kunne se på hva vi hadde. Da vi tok fatt, gikk vi metodisk til verks i rolige former.

Ordet «ro» beskriver ikke hans apokalypse, verken før eller nå. Filmen er en gjenskaping av Joseph Conrads roman «Heart of Darkness» lagt til Vietnamkrigen på 70-tallet. Alt i åpningsbildene av Martin Sheens kaptein Willard, liggende på en seng i et Saigon-hotell, ser vi et innvendig ødelagt menneske, en mann tapt til krigen og i strid med sin menneskelighet. Tonene fra The Doors' «The End» setter dommedagsstemningen. Willards oppdrag i løpet av en nå tre timer og 16 minutters film er en topphemmelig ekspedisjon gjennom krigsområdene og over grensen til Kambodsja for å finne oberst Kurtz (Marlon Brando). Obersten var en feiret militær, nå har han mistet kontroll og forstand, tatt våpen og lov i sine egne hender og må drepes.

«Jeg elsker lukta av napalm om morgenen ... Den lukter seier,» sier Robert Duvals kampglade oberst Kilgore i en ilter sekvens av ferden, der døde og døende hoper seg opp, helikoptre med påskriften «Death from above» lander og letter, landsbyer settes i brann. Napalmen ligger tung langs bakken. Coppola skildrer en akselererende galskap, hvor samtlige mister kontakt med seg selv, henvist til å klamre seg til en offisiell løgn om en rettferdig krig og nødvendigheten av seier - et krigsdrama og en psykologisk studie, en vanviddsskildring av det lille mennesket og det store systemet. Når Willard har funnet sin Kurtz, oppsummerer han da også at det er løgnen obersten har brutt ut av.

Playboy-jenter

Vi får mer Marlon Brando, om ikke svært mye, i Coppolas nye apokalypse. Han ruver over spinkle Sheen og siterer fra amerikanske etterretningsrapporter.

- Jeg ville ha mer Marlon, men Kurtz er samtidig en mystisk fyr, og en mystisk fyr kan ikke vises for mye, heller, forklarer Coppola.

- Jeg forsøker å gi personen en bakgrunn av fornuft for hans oppførsel. For meg personlig er misbruken av barn i krig - unge soldater, døde unger - et talende bilde på hykleriet. Som dere har sett, viser vi noen glimt av Brando med småbarn. Og ettersom mannen kom til innspillingen på Filippinene mye tyngre enn han egentlig skulle vært, valgte vi ellers å vise ham mørklagt og fra brystet og opp. Han likner en gigant.

Regissørens helt nye sekvens fra en fransk plantasje, rester av de gamle kolonialistene, blir nærmest et uttrykk for problemenes tradisjon, men bringer også ro og litt romantikk inn i eksplosjonene. Utelatelsen av denne fra originalversjonen har vært mye diskutert.

- Sekvensen er jo blitt ganske lang, og det måtte den være. Den fungerte ikke som et kort klipp og ble dermed tatt ut i 1979, forklarer Coppola, som også leverer nytt stoff fra scenene med Playboy-jentene som skal more amerikanske soldater, i tillegg til nye scener fra begynnelsen av Willards reise oppover elveleiene. Hans 2001-versjon gir definitivt nye aspekter til verkets helhet. Playboy-scenene er en sjelden klar anskueliggjøring av kvinner som forbruksgjenstander.

Apokalyptisk innspilling

«Apokalypse nå» er nesten like berømt for omstendighetene rundt innspillingen som for selve verket. 15 måneders opptak av tungt stoff slet på alle. Den egentlige hovedrolleinnehaveren, Harvey Keitel, måtte erstattes tre uker ute i produksjonen. Erstatningen Sheen fikk hjerteanfall og besøk av prest med den siste olje, Brando truet stadig med å reise hjem. Scenografen sto alene igjen med gjenoppbyggingen av hele settet, ettersom en orkan raserte hele sulamitten og alle andre reiste hjem så lenge.

Etter 238 dager hadde Coppola og hans fenomenale fotograf 370 timers film. Nå er de altså møysommelig gjennomgått og klippet sammen på nytt.

- Jeg tror den er mer sexy, mer bisarr, mer romantisk og mer spennende politisk, sier regissøren.

22 år etter tror han klimaet for å lage utfordrende film er tøffere. Han gir seg likevel ikke.

- Men det blir ikke en sånn «fredagsfilm», hvor det bare går om å telle penger etter åpningshelga.

MESTERREGISSØREN: Francis Ford Coppola er endelig fornøyd med klassikeren "Apokalypse nå."