EVAKUERT: Eindride Eidsvold spiller hovedrollen i Nationaltheatrets hypermoderne «Peer Gynt». Flere publikummere skal ha trodd at det var en del av forestillinga da brannalarmen gikk torsdag kveld, og førte til at alle måtte evakueres før brannvesenet kunne konstatere at det ikke brant, og forestillingen kunne fortsette. Foto: Nationaltheatret
EVAKUERT: Eindride Eidsvold spiller hovedrollen i Nationaltheatrets hypermoderne «Peer Gynt». Flere publikummere skal ha trodd at det var en del av forestillinga da brannalarmen gikk torsdag kveld, og førte til at alle måtte evakueres før brannvesenet kunne konstatere at det ikke brant, og forestillingen kunne fortsette. Foto: NationaltheatretVis mer

«22. juli-bomba» utløste brannalarmen på Nationaltheatret

Publikum måtte evakueres midt i forestillingen.

(Dagbladet): Det er en modernisert og høyst spesiell oppsetning av Henrik Ibsens «Peer Gynt» som for tida spilles på Nationaltheatret. De kjente rollefigurene opptrer i et Skavlan-aktig talkshow og møter kjendiser som Petter Northug, Siv Jensen og Petter Stordalen. Underveis i forestillingen går ei «bombe» av på scenen - en henvisning til terrorangrepet i Oslo i 2011.

I kveld ble forestillingen ekstra dramatisk da røyken fra denne effekten nådde en røykvarsler i salen, og utløste brannalarmen. Dermed måtte hele salen i henhold til rutinene evakueres, og brannvesenet tilkalles.

- Det var trekken i huset som gikk andre veier enn det har gjort under prøver og tidligere forestillinger. Det er årsaken til at røyken i kveld nådde en røykvarsler den ellers ikke når, forklarer informasjonssjef Marte Eielsen i det 115 år gamle institusjonsteateret.

Hun understreker at selve evakueringen foregikk på udramatisk vis, og at publikum var ute i god tid innenfor rammene som er satt opp.

- Det viser at Nationaltheatret tar brannsikkerheten alvorlig, og at publikum kan føle seg trygge, sier Eielsen.

Ifølge teaterets pressekontakt Kirsti Ellefsen omfatter «Peer Gynt»-forestillinga, som er bearbeidet av Alexander Mørk-Eidem, flere interaktive elementer og uventede stunt. Blant annet oppfordres publikum til å klappe som om om de var i et talkshowstudio.

- Derfor skal mange av publikummerne ha trodd at også brannalarmen var en del av forestillingen, sier hun.

Nationaltheatret har flere ganger tidligere stått i brann - i 1943 etter en sabotasjeaksjon mot den nazistiske ledelsen, som satte opp rene propagandastykker, og i 1980 etter en teknisk feil ved en lyskaster. Den gangen tok det hele fem år før det kunne spilles teater på hovedscenen igjen.