24 hrs

Grethe Svensen er verken gospel-dame eller synge-dame mer. Hun er jenta som er velsignet med en fantastisk stemme, og som endelig er blitt tøff nok til å skrive låter selv.

Grethe Svensen har laget et album med glatt, kommersiell og moderne pop. Jippi! Endelig er det enda en norsk artist som ser betydningen av å underholde. Det er superdeilig at Låtskriver-Svensen også har innsett at vi tar henne høytidelig selv om hun ikke truer privat og uinteressant føleri på oss. Jeg er lykkelig over å slippe de «ærlige» og «nakne» sangene som er sunget tett inntil mikrofonen. «24 hrs» spriker i flere musikalske retninger. Det verste øyeblikket er «Good Moments». Dette er plastikk-gospel etter norsk oppskrift med fjåsete knipsing og liksom-rå vokal sånn som Torhild Sivertsen. Blant de beste sporene er «Spread Your Wings», «Easiest» og «New Beginning» - høydepunkter med raus bruk av effekter vi kjenner fra moderne r&b og annen urban, internasjonal musikk. Grethe Svensen har samarbeidet med venninnen Eyrun Floerecke K. på tekstsiden. Som produsent har hun vært klok nok til å gi litt kontroll til orkesterleder Øivind Kristiansen. Det er skjønnhetsflekker på «24 hrs». Det er også dvaske øyeblikk og valg jeg ikke helt skjønner meningen med. Likevel er det en tydelig ambisjon og motivasjon bak albumet til Grethe Svensen som kan bidra til å løfte norsk pop en divisjon høyere i framtida.