24 timer tortur

FOR TIDEN GÅR tv-serien 24 med anti-terror agenten Jack Bauer i beste sendetid mandag kveld på TV2. I serien forsøker arabere å starte en synkron nedsmeltning av USAs atomkraftverk, Bauer er på sporet og benytter alle midler i jakten på terroristene. Heri ligger sakens kjerne. Bauer, og andre i det nasjonale anti-terror byrået benytter ofte tortur for å få de riktige opplysningene raskt nok spyttet ut av sine mistenkte. Påskuddet er det at man ikke har tid nok til å foreta vanlige og lovlige avhør fordi terroristene utgjør en umiddelbar trussel for rikets sikkerhet. Som seer er det lett å tenke at det Bauer gjør er nødvendig for å redde landet, ergo er noen få menneskers lidelse en pris man er nødt til å betale for å vinne fred.

I det kveldens 60 minutter spenning er forløst av en betydningsløs reklamepause tenker man klart igjen og Bauers rettferdiggjøring av torturen er ikke lenger berettiget. Tortur er aldri akseptabelt, og kan aldri bli det om grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas. Jakten på terrorister i 24 får meg til å trekke paralleller til den virkelige verden der jakten på terrorister er intensivert etter for eksempel 9.11 og Madrid-bomben.

I APRILUTGAVEN av nordiske Le Monde diplomatique rettes søkelyset på en praksis av amerikanske myndigheter der de systematisk sender terrormistenkte til forhør i land der tortur er vanlig, videre er USAs tolkning av menneskerettigheter tvilsom i bruken av Guantanamo basen der terrormistenkte blir holdt fengslet uten dom under påskudd av at de er «stridsfanger», og senest i Irak har Amerikanske soldater beviselig begått flere brudd på menneskerettigheter i forbindelse med behandlingen av fanger i fengslet Abu Ghraib. 24s legitimering av tortur og brudd på menneskerettigheter i ekstreme situasjoner kan således tolkes som et forsøk på å endre folks oppfatning om hvilke midler som tillates i jakten på terrorister.

24 er fortsatt ikke over, men jeg blir ikke overrasket om Bauers metoder fører frem til en lykkelig slutt og således legitimeres torturen endelig.

HVORDAN SKAL vi reagere her? Fiksjon er fiksjon sier vel mange, men parallellene til det internasjonale nyhetsbildet blir her for tydelige til at vi kan forbli passive i sofakroken. Vi må aldri tenke at tortur er akseptabelt, aldri tenke at uskyldige kan ofres i jakten på den skyldige. Tenker vi slik er første skritt mot aksepterte brudd på menneskerettigheter tatt. Se for all del på 24 mandag kveld, men tenk over hva du ser.