Sør-Sudan, 2016. Foto: AFP PHOTO / ALBERT GONZALEZ FARRAN
Sør-Sudan, 2016. Foto: AFP PHOTO / ALBERT GONZALEZ FARRANVis mer

Sultkatastrofe:

30 millioner risikerer å sulte ihjel

Den største humanitære katastrofen siden annen verdenskrig.

Meninger

Det er gått fire måneder siden FN slo alarm om den største humanitære katastrofen siden annen verdenskrig. Da sa FNs nødhjelpssjef Stephen O´Brien at 20 millioner mennesker i fire land risikerer å sulte ihjel. Nå mener de store nødhjelpsorganisasjonene at nærmere 30 millioner er i faresonen, særlig barn.

Og katastrofen har spredt seg. Den strekker seg nå fra Jemen til land som Somalia, Etiopia, Sør-Sudan, Mali og det nordlige Kenya og Nigeria. Situasjonen er dessuten blitt mer kritisk, bl.a. fordi FN sliter med å finansiere nødhjelpen. Medlemslandene har bare forpliktet seg for en tredel av det beløpet (ca. 50 milliarder kroner) som er nødvendig for å håndtere katastrofen.

Flere faktorer spiller sammen og skaper den pågående katastrofen. Landene det gjelder er rammet av en kombinasjon av væpnede konflikter og alvorlig tørke. Mangel på mat og vann skaper sult og medfører en dramatisk økning i flere sykdommer, bl.a. kolera. Krigen fører til at matforsyninger og medisinsk hjelp blir hindret i å nå fram til befolkningen. Tørke har alltid vært et problem i de kriserammede områdene, men de siste tiårene er situasjonen alvorlig forverret.

Blant forskerne er det bred enighet om at dette mest sannsynlig henger sammen med klimaendringer. Alt dette skaper svake stater med liten vilje eller kraft til å hjelpe egen befolkning. Den demografiske faktoren er også viktig i det store bildet. I landene som nå rammes av sult, har befolkningsøkningen de siste tiårene vært meget høy. Det er et voksende misforhold mellom befolkningens størrelse og naturressursene.

Det er viktig å forstå katastrofens kompleksitet og dybde. I første omgang må nødhjelp ha aller høyeste prioritet. Å redde menneskeliv er alltid viktigst. Så blir oppgaven enda vanskeligere. Krig, borgerkrig og terror er menneskeskapte trusler.

Det samme gjelder klimakrisen og befolkningsøkningen. Dette er problemer som krever politiske løsninger. Alle har et langsiktig perspektiv, noen må løses globalt andre regionalt eller kulturelt.

Det er langt fra Norge til Jemen eller Sør-Sudan. Men ikke så langt som mange tror, eller noen vil ha det til. Resultatene av krig, terror, klimaendringer, sult og befolkningsøkninger er ikke noe vi kan stenge ute. Problemet er bokstavelig talt under oppmarsj og på vei mot Europa på strendene i Nord-Afrika.

I lengden er det liten hjelp i å vedta strenge lover mot innvandring eller bygge høye gjerder. Vi er nødt til å gi håp og liv til menneskene som blir rammet av katastrofene. For deres skyld. Og for vår.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook