Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

30 millioner til hva?

Regjeringen ved undervisningsminister Bård Vegar Solhjell har vedtatt at 30 millioner kroner skal avsettes for å bedre leseferdighetene i norsk skole. For lite, sier de fleste opposisjonspolitikerne i en kommentar til nyheten. De roper på mer penger uten å si hva pengene skal brukes til. Regjeringen vil bruke pengene til etterutdanning og til veiledningsmateriell for lærere, men en politiker som Ine Marie Eriksen Søreide (H) mener at det må mer til enn brosjyrer for å bedre leseferdigheten i skolen. Ingen kan være uenig i det, men på den annen side er det klart at lærere har behov for veiledning på dette området.

Et spørsmål som melder seg i denne sammenhengen, er hva som oppfattes som leseferdigheter i skolen. Snakker vi om å lære å lese i første- eller andreklasse, eller snakker vi om leseopplæring på høyere trinn? Vi synes at politikerne blir underlig vage og lite spesifikke når de omtaler leseferdigheter. De bruker ord som «leseferdigheter» og «kompetanse», men hva slags ferdigheter og kompetanse er det snakk om?

Lesing som grunnleggende ferdighet omfatter mer enn lesing av skjønnlitteratur. Det handler også om å lære seg å lese faglitteratur på papir og på nett og å tilegne seg et fagspråk. Fra tidligere forskning vet vi at lærerne i norske klasserom har stor tiltro til læremidlene og at de er mye brukt til selvstudium og individuell opplæring for elevene. Men arbeidet med å bli en god leser av fagtekster kan ikke overlates eleven alene. Alle faglærere har et ansvar for å lære elever hvordan fagtekster leses, og dette arbeidet trenger faglærerne hjelp til.

Før jul bestemte regjeringen at norsk grunnskole skulle få to timer mer til norskfaget, timer som skulle brukes til lesing. I norskfaget har mye tid blitt brukt på lesing av nettopp skjønnlitteratur, særlig på barneskolen. Mengdetrening er vel og bra. Men dersom de to ekstra timene fra statsråden skal brukes til å lese enda mer skjønnlitteratur for at elevene skal bli gode til å lese faglitteratur, så er det nok gal medisin som blir foreskrevet. To timer til å gjøre mer av det som ikke har virket før i norsk skole, er ikke å anbefale.

Også i større lesekampanjer er det skjønnlitteraturen som får mest oppmerksomhet. Men nå er det den faglitterære lesekompetansen som må på dagsorden i skole, hjem og utdanning. Vi må ta på alvor at kunnskapen erobres gjennom språket og gjennom fagets tekster, også i såkalt praktiske fag. Den nye læreplanen (LK06) framhever betydningen av de grunnleggende ferdighetene og kaller dette Kunnskapsløftet. I planen blir betydningen av å kunne lese fagtekster særlig framhevet sammen med digitale ferdigheter og ferdigheter i regning, skriving og muntlig bruk av språket. Skjønnlitterær lesing har også betydning i dag, men denne formen for lesing har fått og får fortsatt stor oppmerksomhet både i skolen og ellers i samfunnet. Strategiene man anvender når skjønnlitteratur leses, er ikke de samme som ved lesing av faglitteratur.

Forskningsprosjektet «Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene» ved Høgskolen i Vestfold undersøker hvordan lesing foregår i fire fag: matematikk, naturfag, KRL og norsk. Prosjektet undersøker læremidler som er nye etter Kunnskapsløftet og hvordan disse blir lest og brukt i praksis. Det blir også undersøkt spesielt hvordan elever fra språklige minoriteter leser de nye fagtekstene, og videre hvilke strategier lærere, særlig morsmålslærere, bruker for å hjelpe elevene inn i fagtekstene. Disse lærerne, som har et annet morsmål enn norsk, oppdager mangler i tekstene, mangler som skaper problemer også for elever som ikke er minoritetsspråklige. Morsmålslærerne kartlegger fagterminologi, uklarheter og spesifikt faglige tekstmønster og bruker disse til å veilede elevene inn i faget. På den måten blir elevene sosialisert inn i et fagfellesskap. Mye tyder på at morsmålslærernes strategier for lesing av fagtekster også kan være til hjelp for elever som har norsk som morsmål, særlig når vi vet at elever ofte blir overlatt til seg selv for å finne mening i fag- og læreboktekster. Ropet om å gjenreise klasselæreren har klart noe for seg på dette området.

Grunnleggende ferdigheter er ikke uten videre et klart begrep, og det kan forlede oss til å tro at lese er noe man kan eller ikke kan. Det dekker imidlertid ikke bare den første leseopplæringa, men også leseopplæring for viderekomne, der fagspråket skal erobres. I for eksempel naturfag krever tekstene kunnskaper om fagterminologi, og de er tette av opplysninger knyttet til faget. Ofte er de også preget av en innforstått framstillingsmåte, slik tilfellet er i de fleste fag. Med andre ord er det om å gjøre å ha oppmerksomheten rettet mot det fagspesifikke språket i naturfaglige tekster. Det er ikke bare norsklæreren som skal gjøre elevene flinkere til å lese i naturfag, men også naturfaglæreren. Naturfaglæreren kjenner fagets terminologi og fagets måte å bygge opp tekster på, og er dermed elevens beste veileder inn i fagets tekster, gjerne i samarbeid med norsklæreren.

Kunnskapsløftet handler også om at lærerne skal bli bevisste hvilke muligheter de har til å veilede elevene til lesing og skriving innen eget fag, men da må lærerne kjenne til tekster i sitt eget fag, hvordan de er bygd opp, hva slags ordforråd de har og hvilke leseutfordringer de byr på. På dette området trengs det veiledning, og dette har regjeringen forstått.

Om lesing også heretter bare blir oppfattet som tilhørende norskfaget, er vi like langt, eller rettere sagt, like sørgelig kort. Det hjelper trolig lite for evnen til å lese og tilegne seg innholdet i naturfaglige tekster at man har lest en eller flere norske romaner siste år. Det kreves en naturfaglig lesekompetanse, og den er langt annerledes enn den norskfaglige lesekompetansen.

Det er blitt påpekt av flere at PISA-prøvene er forvirrende og ulogiske. Vi vil tilføye at det samme gjelder mange lærebøker, både i naturfag og andre fag. Derfor er det viktig at lærerne leser tekster sammen med elevene og viser dem hvordan de skal lese for å få mening ut av teksten. På dette området kan det nok hende at vi har mye å lære av våre nye landsmenn, morsmålslærerne. De foregriper problemer med lesing gjennom å lese fagtekster i lærebøker og diskutere sammen med elevene. De gjør noe alle lærere burde gjøre, ikke bare i begynnende leseopplæring og ikke bare i norskfaget, men i viderekommen leseopplæring i alle fag så langt utdannelsen og forstanden rekker. Om så skjedde, ville både lærere og elever trolig bli bedre i lesing i alle fag.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media