POLITISKE MENINGER:  44 prosent sier en muslimsk person kan bare få undervise i samfunnsfag dersom vedkommende forplikter seg til å ikke ytre sine politiske meninger i klasserommet. Forskeren bak tallene er overrasket.  Foto: NTB Scanpix
POLITISKE MENINGER: 44 prosent sier en muslimsk person kan bare få undervise i samfunnsfag dersom vedkommende forplikter seg til å ikke ytre sine politiske meninger i klasserommet. Forskeren bak tallene er overrasket. Foto: NTB ScanpixVis mer

4 av 10 skeptiske til muslimske samfunnslærere

44 prosent av oss vil ikke la en muslim undervise i samfunnsfag uten forbehold, ifølge ny rapport. Forskeren bak tallene innrømmer at han ble overrasket.

(Dagbladet): Tirsdag la Fritt Ord fram en forskningsrapport om ytringsfrihetens kår i Norge.

På spørsmålet «Tenk deg at en muslim søker stilling som samfunnsfaglærer i ungdomsskolen. Gitt at vedkommende er best kvalifisert, hva mener du skolen bør gjøre?» svarer 45 prosent at de ville ha ansett vedkommende uten forbehold.

44 prosent av de spurte støtter svaralternativet der betingelsen er at muslimen må «forplikte seg til ikke ytre sine politiske meninger i klasserommet».

- Overraskende tall I rapporten kommer det også fram at sju prosent av de spurte ikke vil la muslimer undervise i samfunnsfag i det hele tatt.

- Dette kan tyde på at folk tillegger muslimer bestemte politiske holdninger som mange tydeligvis har et behov for å ta et slags forbehold mot, sier prosjektleder Arnfinn H. Midtbøen.

Han innrømmer at tallene forbauset forskerne som samlet inn informasjonen.

- Dette var overraskende. Vi tenkte at begrepet «muslim» i utgangspunktet er en ganske nøytral kategori som ikke sier noe om politiske holdninger, fortsetter han.

Max Hermansen-saken 12 prosent av de spurte sier at en innvandringskritisk person kunne fått undervise i samfunnsfag uten forbehold. Det synes Midtbøen er enda mer interessant.

- Hvis man slår sammen tallene vil jo 90 prosent av dem som har deltatt i undersøkelsen at en muslim faktisk skal få lov til å undervise, med eller uten forbehold. Men bare 12 prosent vil la en innvandringskritisk person undervise helt fritt og uten forbehold, sier han.

- Jeg tror det kan knyttes til Max Hermansen-saken, sier Midtbøen, og henviser til Max Hermansen, talsperson for den innvandrings- og islamkritiske bevegelsen Pagida Norge.

Hermansen jobbet som deltidslærer ved opplæringskontoret for service og samferdsel, og skal ha fått sparken på grunn av hans holdning til islam.

Max Hermansen-saken har aktualisert dette spørsmålet, sier Midtbøen, som til daglig arbeider ved Institutt for samfunnsforskning.

Trenger forsikring Det var 8,5 prosent av deltakerne i forskningsprosjektet som ville la en høyreekstrem person undervise ungdommer i samfunnsfag, mens 23 prosent ikke synes høyreekstreme burde ha en slik jobb.

- Det er ikke noe tvil om at tallene er slående, og en kan spørre seg om bestemte grupper i samfunnet vårt nærmest kreves for en ekstra avklaring om man er et menneske med de riktige holdning, avslutter Midtbøen.

Rune Berglund-Steen, leder ved Antirasistisk Senter, sukker over tallene.

- Dette var autoritært. Har vi lært oss å tenke i så kontrollerende baner om muslimer? Alle lærere som bruker klasserommet som en politisk plattform skal være i trøbbel, men det har ingenting med vedkommendes religiøse overbevisning å gjøre. Det må gjelde samme regler for alle, sier han. 

- Strengt regulert Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, er hjertens enig:

- Det er helt selvsagt at en muslim kan undervise i samfunnsfag. Alle lærere skal forholde seg til skolens verdigrunnlag og oppdrag, som uttrykt i lover og forskrifter. Dette er jo strengt regulert. Når folket svarer sånn som de gjør, så speiler det kanskje enkelthendelser og offentlig debatt rundt skolen. 

Det er Fritt Ord som har igangsatt og finansiert prosjektet, som går fram til sommeren 2017. Flere rapporter vil bli framlagt innen den tid, og Knut Olav Åmås sier det er vel anvendte penger.

- Fritt Ord finansierer vanligvis ikke forskning, men dette er spørsmål som er midt i kjernen av hva vi driver med. Vi trenger kunnskap for å vurdere tilstanden for ytringsfriheten i det norske samfunnet, spesielt for å kunne se tendenser og utvikling over tid, sier Fritt Ord-direktøren.