4 ballader, Fantasi op. 49

Majestetisk Chopin fra en mester i faget.

Når Pollini spiller inn Chopin, er det all grunn til å spisse ører. Det slår ikke feil denne gang heller, der han byr på Chopins «4 ballader», samt «Fantasi op. 49».

Utgivelsen framstår som Chopin-jubileets mest markante nye bidrag ved siden av Zimerman med klaverkonsertene.

Pollini åpner for det majestetiske og det orkestrale hos Chopin, og plasserer seg på nivå med de aller beste, nemlig tidligere innspillinger fra Zimermans og Murray Perahias hånd.

Det er mye vemod og nostalgi i Chopins musikk. Men på denne utgivelsen hører vi også at dette ville ha blitt fort oppbrukt, om det ikke også var blitt utforsket langs de fortrolige formenes yttergrenser.