PÅ KINO IGJEN: Siv Jensen og Carl I. Hagen feirer at Frp er 40 år på Saga kino i Oslo. Det hele startet i en kinosal med et vekkelsesmøte mot skatter og avgifter. Foto: Torbjørn Berg / Dagbladet
PÅ KINO IGJEN: Siv Jensen og Carl I. Hagen feirer at Frp er 40 år på Saga kino i Oslo. Det hele startet i en kinosal med et vekkelsesmøte mot skatter og avgifter. Foto: Torbjørn Berg / DagbladetVis mer

40 år på balkongen

Det er vanskelig å være rebell med ei fortid midt i livet. Ansvaret tynger og splitter.

SAGA KINO (Dagbladet): Det startet i en kinosal i Oslo sentrum for 40 år sida med et legendarisk vekkelsesmøte mot skatter og avgifter. I går var festgeneral Carl I. Hagen tilbake på åstedet med et parti som fortsatt liker å kalle seg en grasrotbevegelse, men som ikke lenger vil stå på plenen. Gresset er grønnere i regjering.

Da Hagen ble frelst på kinobalkongen en vårdag i 1973 var det plass til 1700 i kinoens ene sal; nå en tidel i en av seks saler i et multikompleks som kommunen forleden solgte til danske Egmont.

Det er ikke det eneste synlige tegnet på at mye har endret seg siden stiftelsen av Anders Langes parti, og at mange av endringene har gått i en retning stifteren ville vært fornøyd med.

Hagen er norgesmester i å ta æren for en generell samfunnsutvikling og ønske de andre partiene velkommen etter. På noen områder har han rett. Som et ungt parti hadde Frp fordelen av ikke å være bundet av tidligere vedtak og kunne starte med blanke ark. Den friheten har partiet fortsatt å ta seg, selv om arkene etter hvert er fulltegnet av motstridende politikk.

Anders Lange ville ikke kjenne seg igjen i Frp, medgir Hagen selv. Partiet har mislyktes totalt når det gjelder stifterens ønske om en sterk reduksjon av skatter, avgifter og ikke minst staten. De seinere åra har snarere partiet vært tilhenger av mer statlig styring i form av øremerking og rettighetspolitikk.

Partiet er fortsatt for kraftige skatteletter og synes Høyres skattepolitikk er pinglete. Med budsjetter fulle av petrodollar er det blitt, som SV ble beskyldt for å være, et ja, takk, begge deler-parti. Det er liberalistisk og sosialdemokratisk, moderne og tradisjonelt. For folk flest. Ja, folk flest har en av de holdningene. Frp skyter med hagle i verdikartet og treffer også til venstre.

På ett område har partiet endret norsk politikk merkbart. Det gjelder asyl- og innvandringspolitikken, hvor samtlige partier har diltet etter, for ikke å si løpt. Det er nesten ikke mulig å stramme inn dagens politikk.

Men Frp snakker fortsatt som de kan, noe også Siv Jensen minnet om i går da hun snakket om å gi nordmenn tryggheten tilbake. Hun nevnte voldtekter og ran av eldre som eksempler, ikke massemord av en høyreekstrem nordmann.

Enkelte i partiet er ikke fornøyd med en slik pyntelig dobbeltkommunikasjon og vil ha mer rett fra levra som i gamle dager. Hagens adelsmerke var egg og tomater. Nå spiser Frp kirsebær med de store og svelger steinene diskret i stedet for å spytte dem ut.

Utenforskapet er Frp's sikreste budskap, selveste Frp-koden, i den grad at da Jensen og Hagen i en felles kronikk her i avisa skulle markere 40-års jubileet, brukte de store deler av den til å fortelle at de var blitt hundset og misforstått. Det kan virke defensivt, men har vært suksess til nå. Det er nok av velgere som føler deres liv ikke blir tatt på alvor av en "elite" i politikken og mediene. Partiveteran Øystein Hedstrøm møtte meg med et håpefullt: Skal du skrive noe dritt om oss? Det virket da han besøkte en annen kino.

Frp sliter likevel med å være gutten som sier at keiseren er naken. Tidligere kunne partiet sitte på balkongen og kommentere politikken, som om det selv ikke spilte en rolle på scenen. Det har for så vidt partiet til felles med mediene, som daglig presenterer enkeltskjebner uten å ta ansvar for helheten.

Frp er et ektefødt barn av den fragmenterte tabloidjournalistikken som partiet hevder seg forfulgt av.

Problemet er at Frp opp gjennom åra har hatt makt, ikke minst lokalt, men også på Stortinget som støttespiller. Da har partiet vist seg til forveksling lik andre partier, som må svelge kameler og inngå kompromisser.

Siv Jensen sverger Frp aldri vil gå i SV-fella. Hun mener hun har forberedt partiet på de harde realiteter i regjering. Samtidig forsikrer hun at Frp aldri vil gå i regjering uten å få markant gjennomslag. Det lukter plen lang vei, men Jensen har ikke noe valg. Hun kan ikke fortsette å henge på balkongen.

Midt under jubileumsfeiringen i Saga kino kom meldingen om Margaret Thatchers død. Den minnet om at Frp ikke var enestående, men del av et politisk skifte internasjonalt som partiet var først til å utnytte.

I Saga kino har publikum nå valgfrihet. Det vil nok Frp ta æren for og ønske velkommen etter. Men da må de også godta at noen valgte sal 4 som viste filmen:

I give it a year.