40 minutter med R.E.M.

LONDON (Dagbladet): Michael Stipe spiste laksesmørbrød inne på suiten i går. Peter Buck og Mike Mills satt i nabosuiten og drakk vann. 40 minutter hadde vi til R.E.M. Et band som ikke forbindes med flyfyll, hotellbråk og pubertale rockemyter. Likevel: Buck ble arrestert denne uka. Automatisk for politiet.

Men - før fylleprat med Peter Buck som må møte i britisk rett - låtskriver Stipes melding om platesalg for bandet som har rundt 50 millioner eksemplarer på samvittigheten: - Platesalg har aldri betydd noe for oss, og om vi denne gangen kommer til å bli spilt på amerikansk radio? Who gives a fuck? sier Stipe og fortsetter... - Det er hyggelig med radiospilling, men ærlig talt. Den biten tenker vi aldri på, har vi aldri tenkt over. Vi hadde en snål hit med «Losing My Religion», den ble spilt overalt. Musikkindustrien er som en wrestling-match mellom kunst og kommersialisme, der kommersialismen er stappfull av anabole steroider. Stipe om hvordan han skriver tekster: - Jeg har alltid med meg en notatblokk, uansett hvor jeg er. En av tekstene på det nye albumet ble til om bord i et fly. En annen klokka fire om morgenen. I forhold til tidligere var jeg hele tida på reise de 18 månedene det tok å lage dette albumet. Vi var i Dublin, Miami, Vancouver og hjemme i Athens, Georgia. Det ga en stor frihet. Ble jeg lei, eller satt fast i en tekst, satte jeg meg på et fly. Jeg fulgte sola rundt fordi jeg elsker sol og varme, og jeg var bestemt på å ha en sommerfølelse på albumet. Stipe tygger ferdig og tar en rullesigarett ... - Det er ikke veldig poetisk hvordan jeg skriver tekster. Det flyter over, strømmer ut... som diaré.

Låt i Norge

Fra nabosuiten høres lyder. Der inne sitter Peter Buck og Mike Mills og snakker med samlebåndet som kalles presse. - Har du noen gang skrevet en låt i Norge? Stipe tenker, men kommer ikke på noen. - Men det hendte noe merkelig for en stund siden. Vi var midt ute i den amerikanske ørkenen, i sørvest et sted. Jeg kjørte egen bil, og Buck kom i bilen bak. Et sted midt der ute i det voldsomme landskapet kom vi til et stort veikryss og jeg fulgte veien til venstre. Fikk en følelse av at det var feil retning og vrengte bilen over i motsatt kjørebane og rundt. Forsatte andre veien uten å stoppe. Det kunne ha endt virkelig ille, men... det resulterte i «Summer turns to High», sier Stipe med antydning til et smil. Låta han nevner er da også en sommerfin Beach Boys-flørt. Med gode vibrasjoner, lettkledd for megahertz. - Etter 21 år, hvordan er det å selge seg på denne måten, med intervjuer? - Du blir vant til det. Jeg leser aldri noe etterpå. Sier Stipe fra R.E.M., bandet som mange trodde var oppløst etter forrige utgivelse. Stipe også.

- Skrivesperre

- I en lang periode hadde vi alle fått nok. Jeg hadde skrivesperre for første gang, og det var friksjon og litt aggresjon. Men vi fikk snakket sammen - og etter en stund fant vi tilbake. Vi elsker hverandre som venner og begynte å jobbe igjen, sier Stipe - og en vakt sier at første seanse er over. Stipe håndhilser. Vi går inn til Buck og Mills som vi traff i Stockholm, oktober 1992. Rett etter at «Automatic for the People» var utgitt. Buck påstår han husker lunsjen, Mills også. Hyggelig karer.

Bush igjen

- I Stockholm var det fire dager før presidentvalget mellom George Bush og Bill Clinton, dere var syke av Bush. Nå er sønnen i presidentstolen? Buck svarer fra hofta, sittende i en sofa med solbriller og en stadig ristende høyrefot. - Det er som om å ha ligget i koma i ni år, og våkne opp. Der er han igjen. Skremmende, det sier mye om det amerikanske folket. Mills mener Bush junior er en stut, en løgner som tukler med klimaavtalen fra Kyoto. - R.E.M. framover? Det beste vi vet er å spille musikk. Det er bare det å elske som er bedre. Håper vi kan fortsette med begge deler, sier Mills.

Flyturen

- Og hva gjør dere en fredagskveld i London? Stipe hadde allerede svart småkryptisk at det var bebudet en bandmiddag... - Og det er jo alltid spennende. Mills: - Middag sammen, men det blir neppe noe mer enn det. Jeg var ute i natt. Buck svarer ikke, rister mer med foten. Det nærmer seg slutten av intervjuet. En i pressegruppa tar opp flyfylla, hvor Buck ble nektet drinker og slo seg vrang og kastet yoghurt på en kabinansatt. Den tiltalte fra første klasse svarer: - Det var pinlig og jeg er skamfull, mer vil jeg ikke si, ettersom saken skal opp i retten. R.E.M. om det. OBS: Stipe tok en skål for Joey Ramone fra The Ramones som har tatt kvelden. Automatisk for folket. Som liker ærlig rock. tst@dagbladet.no

<B>UTE:</B> Mike Mills (t.h.) var ute på byen natten før intervjuet. Det var sannsynligvis ikke Peter Buck.
<B>EKTESKAP:</B> - R.E.M. er som et langt ekteskap, sier Michael Stipe.
<B>PÅ VANNVOGNA:</B> Peter Buck satt med ei vannflaske i går.