EFFEKTIVISERER: Egmont tjener penger og kutter stillinger. 
Foto: OLE C. H. THOMASSEN/Dagbladet
EFFEKTIVISERER: Egmont tjener penger og kutter stillinger. Foto: OLE C. H. THOMASSEN/DagbladetVis mer

42 mennesker og 156 millioner

Hva er godt nok, når selv ikke tidenes rekordoverskudd sikrer folk en arbeidsplass å gå til?

En grunnstein i kapitalismen er at profitt og suksess til syvende og sist også kommer arbeidsflokken til gode. Regner det på presten, så må det dryppe litt på klokkeren også.

Samme dag som en smørblid Egmont Publishing-ledelse la fram et 2014-regnskap som viste fortjeneste på 156 millioner, kunngjorde mediegiganten at 42 stillinger kuttes fra den norske bladavdeling, som gir ut Hjemmet, Donald og Det Nye.

2014 var Egmonts beste regnskapsår noensinne. I sin 136 år lange historie har selskapet som helhet aldri tjent mer penger enn nå. Hva er da godt nok for at folk skal få beholde jobbene sine? 200 millioner, eller kanskje 300? 1 milliard, da? Hvor stanser denne heseblesende karusellen, egentlig?

Egmont går så det griner, og det regner millioner på yppersteprestene, men klokkerne står ikke bare knusktørre tilbake - de sparkes likegodt ut av kirka først som sist. Jeg leter etter beskrivende ord og stanser i Donald-universet Egmont gir ut: Dette er helt klin kokos og pling i bollen.

For å gjøre nedbemanningsprosessen «rettferdig» må de Egmont-journalistene som er interessert i å beholde jobben sin, også søke på den på nytt. Uten skam ber ledelsen den som vil bli, fortelle hvorfor nettopp han, hen eller henne skal velges framfor sine kolleger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er lett å spekulere i hva ledelsen vil få seg til å spørre jobbsøkerne om, når de trapper opp på sjefens kontor med lua og den nye søknaden i hånda: «Hva har du egentlig fått til i dine 25 år her i Egmont? Du er jo litt ofte syk? Planlegger dere å få barn med det første?»

«Dette handler ikke bare om kostnadskutt. Dette er et omstillingsprogram» fortalte Egmont-direktør Kjersti Mo til bransjenettstedet Kampanje. Omstillinga til Kjersti Mo kalles ORO - Optimal Redaksjonell Publisering. Her skal store overskudd gjøres enda større, kolleger skal konkurrere mot hverandre og de svakeste blant dem sparkes ut på gata. Det er belønninga for årevis med tro og god tjeneste. 

Men dette er på sett og vis en varslet katastrofe. Kulturministeren har bedt om rasjonalisering i mediebransjen, og slik ser det altså ut. Egmont effektiviserer så grundig at selskapet likegodt lager journalistløse redaksjoner. Stort bedre kan det ikke gjøres. Neste kuttrunde må kanskje vurdere å droppe bladene og bare sende ut giroene direkte. Det er jo tross alt det mest effektive: Dropp ut produktet du selger, men ta betalt likevel. 

Når ikke engang 156 millioner i overskudd og rekordregnskap er godt nok, så er noe riv ruskende galt. Eiere som skviser siste rest av pengesaft ut av mediesitronen sin skyter seg ikke bare i foten, de smeller av seg hele topplokket.

Noen år fram i tid kan Egmont-pampene rope ut om nye rekordoverskudd så mye de bare vil, men da er det kanskje ingen journalister igjen til å skrive om det.