423 siders skildring av en nokså gjennomsnittlig 70-tallsbarndom

Likevel fascinerende lesning fra første til siste side.

MENNESKETS LODD: «Min kamp» viser hvordan et tilsynelatende nokså udramatisk og hverdagslig menneskeliv kan skapes om til stor litteratur. Så rikt og mangfoldig er det livet at selv med 3000 romansider til rådighet må det redigeres hardt. Foto: LARS EIVIND BONES
MENNESKETS LODD: «Min kamp» viser hvordan et tilsynelatende nokså udramatisk og hverdagslig menneskeliv kan skapes om til stor litteratur. Så rikt og mangfoldig er det livet at selv med 3000 romansider til rådighet må det redigeres hardt. Foto: LARS EIVIND BONES Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| BOK: Med er den første læreren, den første kjæresten og det første bandet. 17. mai og jul feires — årvisse begivenheter i et barneliv — og besteforeldre besøkes. Gutten lærer å svømme, han begynner på fotballtrening, oppdager pornoblader og brenner etter å lære jentenes tiltrekkende verden å kjenne. Tilsynelatende bærer bind tre av Karl Ove Knausgårds selvbiografiske og uendelig rike «Min kamp»-romanprosjekt mange av kjennetegnene på den velkjente og ytterst tradisjonelle norske barndomsskildringen. Men romanen lener seg, sin sterke 1970-tallskoloritt til tross, befriende lite på ytre tidsmarkører, og hever seg i kraft av sine mange kvaliteter over de fleste nyere norske oppvekstromaner det er nærliggende å sammenlikne den med.

IKKE BARE ER boka, som de to foregående bindene, velskrevet — Knausgårds prosa har fortsatt denne særegne flyten som gjør at man bare vil lese videre, til tross for at intensiteten heller ikke denne gang er like høy hele tida. Knausgård har en helt uvanlig evne til å gjenskape fortida i detalj og leve seg inn i barnets tilværelse. Selv fikk jeg gjenoppvekket opplevelser fra barneskolen jeg hadde glemt: Følelsen ordensmannferden gjennom helt tomme skolekorridorer på vei for å hente melk til resten av klassen, som må bli sittende ved sine faste pulter, skaper. Følelsen av skrekkslagen fortvilelse en eneste liten feil kles-eller utstyrsdetalj kan skape. Følelsen av den tunge regnjakka mot barnehodet og hvordan ens egen pust liksom blir tydeligere inni den.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer