INSENTIV: Store deler av science-fiction-filmen «Ex Machina» ble spilt inn i Norge. Nå oppretter regjeringa en insentivordning for filmproduksjoner. Foto: UIP
INSENTIV: Store deler av science-fiction-filmen «Ex Machina» ble spilt inn i Norge. Nå oppretter regjeringa en insentivordning for filmproduksjoner. Foto: UIPVis mer

45 millioner skal lokke Hollywood til Norge

Men Filmforbundet tviler på at utlandet kommer til å bli fristet.

(Dagbladet): Allerede i en filmmelding i mai avslørte kulturministeren sin ambisjon om å få på plass en insentivordning som skal gjøre det mer fristende for spesielt utenlandske filmprodusenter å legge sine innspillinger til Norge.

Nå vises satsningen svart på hvitt; i dagens foreslåtte statsbudsjett for 2016 er en refusjonsbasert insentivordning tilgodesett med 45 millioner kroner.

«Ordningen skal gjøre Norge mer attraktivt som innspillingssted for film og bidra til økt eksponering av norsk kultur, historie og natur, både i Norge og i utlandet. Dette skal bidra til økt aktivitet i norsk filmbransje og i de regionale filmmiljøene», står det å lese i en pressemelding.

En refusjonsbasert ordning betyr at produsenter kan søke om tilbakebetaling av deler av pengene de har brukt i Norge.

- Bekymret Men forbundsleder Sverre Pedersen i Filmforbundet er ikke udelt positiv til nyheten.

- Vi er kjempeglade for at en slik ordning kommer på plass, dette er jo noe vi har jobbet for i ti års tid. Men vi er bekymret for om denne rammestyrte ordningen faktisk kan gjøre Norge attraktivt nok, sier Pedersen til Dagbladet.

Han viser til at blant annet Island har en ordning med høy grad av automatikk i refunderingen av brukte penger: Når produksjonen kan dokumentere sine utgifter i landet, får de tilbakebebetalt en fastsatt andel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pedersen påpeker at Island allerede i 2012 refunderte 160 millioner kroner, mens Norge altså skal operere med et tak på 45 millioner. Han stiller seg kritisk både til rammestyringen av ordningen, som betyr en rekke kriterier for å få utbetalt penger, samt taket på 45 millioner.

- Hvis for eksempel en gigantproduksjon på en halv milliard velger seg Norge og bruker 200 millioner her, vil denne ene produksjonen legge bånd på 40 millioner, illustrerer Pedersen.

Ikke for norske produksjoner Filmforbundet ønsker seg også en ordning som kan omfatte både norske og utenlandske produksjoner, som en motvekt til at stadig flere norske produksjoner velger å spille inn i utlandet.

I filmmeldingen gikk det fram at ordningen ikke er tenkt å kunne kombineres med produksjonstilskudd eller etterhåndstilskudd fra Norsk filminstitutt. Dermed blir fokuset for midlene utenlandske produksjoner på besøk i Norge.

Regjeringa ser for seg at den nye ordningen skal forvaltes av Norsk Filminstitutt, men Filmforbundet kommer til å fortsette å melde sitt budskap i tiden framover.

- Når forslaget etterhvert skal behandles, kommer vi til å framholde at det finnes en annen modell som har vært en suksess i en rekke andre europeiske land, som allerede er ESA-godkjent og som vi mener kan innføres på en god og effektiv måte, avslutter Pedersen.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram