PRØVE: Atomsprenging i USA i 1953.     Foto: National Nuclear Security Administration / Nevada Site Office
PRØVE: Atomsprenging i USA i 1953. Foto: National Nuclear Security Administration / Nevada Site OfficeVis mer

50 megatonns-spørsmålet

Noen spørsmål blir man overrasket over å få nei på. Et av dem er «bør vi forby atomvåpen»?

Meninger

Onsdag stilte SV-leder Audun Lysbakken et spørsmål i Stortingets spørretime det ikke burde være nødvendig å stille i 2015.

Spørsmålet, som gikk til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, var: Vil regjeringen arbeide for å gjøre atomvåpen ulovlige? Svaret var, utrolig nok, nei.  

For oss som var barn under den kalde krigen føles atomtrusselen kanskje fjern og uviktig. Det er den ikke. Forrige uke kom Russlands ambassadør til Danmark med en klar trussel om atomangrep for å prøve å forhindre at Danmark tilsluttet seg NATOs missilforsvar.   «Jeg tror ikke danskene helt forstår konsekvensene av hva som skjer dersom Danmark tilslutter seg det amerikanskstyrte missilforsvaret. Dersom det skjer, blir danske krigsskip mål for russiske atommissiler», skrev ambassadør Mikhail Vanin i et leserinnlegg i Jyllands-Posten.

Også stater med ustabile sikkerhetssituasjoner, som India, Pakistan, Israel og Nord-Korea har atomvåpen. Og mens alle snakker om nedrustning har Russland akkurat vedtatt å ruste opp atomvåpenarsenalet for 770 milliarder dollar, mer enn seks norske statsbudsjetter. USA, på sin side, skal «bare» bruke 84 milliarder dollar, cirka tre femtedeler av et norsk statsbudsjett.  

Risikoen for at atomvåpen skal bli brukt er helt reell. Det må vi gjøre noe med. Det er på tide at verdens grusomste våpen blir forbudt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det internasjonale regelverket for atomvåpen i dag er for svakt. På tross av en internasjonal bindende ikkespredningsavtale har i dag ni land omtrent 16.000 atomvåpen.

USA og Russland har omtrent 2.000 av sine våpen i såkalt høy beredskap, hvilket vil si at de kan skytes ut i løpet av få minutter.  

Det haster mer enn noen gang å få på plass et forbud mot atomvåpen. Ikkespredningsavtalen står i stampe. Statene som ønsker framgang innen internasjonal atomnedrustning trenger et nytt verktøy. Å tålmodig vente i tretti år til på en nedrustningsprosess styrt av atomvåpenmaktene  er ikke et alternativ.  

57 stater har i dag støttet opp om «Det østerrikske løftet» om å jobbe for et forbud. Jo flere som signerer for et forbud mot atomvåpen,  jo mer vil presset på atomvåpenstatene for å ruste ned øke. Folkelig press, politisk lederskap og gradvis dannelse av en internasjonal norm som stigmatiserer og forbyr atomvåpen vil ikke svekke ikkespredningsavtalen, men styrke den.    

Regjeringen hevder at våre forpliktelser til NATO innebærer at vi ikke kan jobbe for nedrustning mot atomvåpen. Det er, med respekt å melde, tull. At NATO har vedtatt å ha atomvåpen så lenge atomvåpen finnes legger selvsagt ingen forpliktelser på at Norge, eller noen av de andre allianselandene, ikke kan jobbe for et forbud.  

Dette samme, feilaktige argumentet har vi sett også i tidligere kamper mot grusomme og umenneskelige våpen. Det dukket opp under kampen mot landminer på 90-tallet. Den gangen ignorerte Norge motstanden og tok ledelsen i kampen. Vårt arbeid var helt sentralt i å sikre et internasjonalt forbud mot landminer i 1999.  

Det samme ble hevdet i arbeidet med å forby klasevåpen. Men også her tok Norge en ledende rolle. Og vi var med på å sikre et internasjonalt forbud også mot klasevåpen.  

Er verden et dårligere, mindre trygt sted, fordi Norge var med på å forby landminer? Er vi mindre trygge fordi barn som vokser opp i tidligere krigssoner ikke lenger har like stor risiko for å trø på udetonerte klasevåpen? Selvsagt ikke. Og det samme gjelder nå, i kampen mot atomvåpen.    

Mange kritiserer også de av oss som jobber for et forbud med argumenter som «så da skal bare Nord-Korea og Russland ha atomvåpen, da?»  

Nei. Vi vil at Norge skal ta ledelsen i arbeidet for et forbud mot atomvåpen, ikke at NATO skal endre sin strategi eller ensidig ruste ned. Det den østerrikske erklæringen mot atomvåpen konkret sier er at landene som signerer forplikter seg til å «samarbeide med alle relevante interessenter, stater, internasjonale organisasjoner, den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen, parlamentarikere og det sivile samfunn i bestrebelsene på å stigmatisere, forby og avskaffe atomvåpen i lys av deres uakseptable humanitære konsekvenser og tilknytta risikoer».    

Det handler om å ta lederskap i et arbeid som har et mål også regjeringen stadig sier de deler: visjonen om en atomfri verden.     SV, Senterpartiet og Venstre har sammen fremmet et forslag om at Norge bør ta en lederrolle i arbeidet for å få plass en internasjonal bindende avtale som forbyr atromvåpen. 

AP og KrF har begge utrykt støtte til forslaget. Norges videre deltakelse kan være avgjørende for at verdenssamfunnet lykkes i arbeidet for et forbud. Vil regjeringen følge stortingsflertallet i denne viktige saken?