Valg:

50 stemmer kan avgjøre valget

Norsk politikk kan bli forandra for alltid. På grunn av 50 ekstra stemmer til et nytt, lite politisk eksperiment som heter Miljøpartiet De Grønne.

Meninger

Spaltist

Eivind Trædal

er førstekandidat for De Grønne i Aust-Agder til Stortingsvalget. Han er en av politikerne som er spaltist for Dagbladet denne valgkampen, og representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

For litt under et år siden, hadde jeg den verste fylleangsten jeg har hatt. Ikke fordi jeg hadde drukket spesielt mye, selv om det hadde blitt et par øl kvelden før. Ikke fordi jeg hadde fått sove lite, selv om jeg bare hadde fått noen timers søvn før jeg kom meg på jobb. Men fordi Donald Trump hadde blitt president i USA.

Det var mer enn en fylleangst, det var en følelse som er så dystert at bare tyskerne kan sette ord på det: verdenssmerte. Det var så bittert, og så skremmende. Bare noen titalls tusen stemmer hadde skilt vinneren fra taperen, i et land med 320 millioner innbyggere. Hele verdens framtid hadde blitt fundamentalt forandra, basert på absurd små marginer.

På tirsdag er jeg bekymra for å våkne opp sånn igjen, til nyhetene om at vi får fire nye år med FrP i regjering. Akkurat som i USA i fjor, kan kan marginene bli absurd små. I dette valget er det ikke snakk om at noen titalls tusen stemmer som kan forandre alt. Marginene er langt mindre enn som så, om vi skal tro målingene.

Den viktigste grunnen til at det kan bli flertall for å kaste den blåblå regjeringa, er trolig at Miljøpartiet De Grønne kommer over sperregrensa. På målingene ligger vi hårfint på grensa, kanskje på 3,9, kanskje rett over. På VGs målinger ligger Miljøpartiet De Grønne 50 stemmer over sperregrensa - noe som bidrar til at det blir flertall for regjeringsskifte. 50 stemmer! 0,01 prosent av Norges befolkning kan altså avgjøre om det blir fire nye år med klimafornektere og politikere som ønsker å «utfordre menneskerettighetene», eller om det blir et regjeringsskifte på miljøets premisser.

«Det er ikke tid for eksperimenter», sier Erna Solberg myndig til meg, på en av de rådyre reklamene Høyre har kjøpt med sitt romslige valgkampbudsjett. Det er enten dem, eller en burkakledd dame som forsøker å skremme meg til å stemme FrP. Men strengt tatt så det ikke ut til at noen egentlig var interessert i å eksperimentere så mye denne valgkampen. Den kunne blitt totalt intetsigende.

Kristelig folkeparti har bekymra seg for mangelen av K i samfunnet, som de inntil videre bare har fått gjeninnført i KRLE-faget. Senterpartiet ønsker å splitte opp noen kommuner, og Arbeiderpartiet forsøker å løse en økonomisk krise som allerede har forsvunnet. Venstre gav opp miljøkampen og begynte å prate om skole, mens SV og Rødt konkurrere om å være mest mot konkurranseutsetting av velferdstjenester.

Nesten ingen ville snakke om det livsfarlige eksperimentet de alle har deltatt på, og hvordan de direkte påvirker oss. Eksperimentet består i å fylle atmosfæren med klimagasser, fylle havet med plast, bygge ned naturen, utrydde arter i rekordfart, og tømme ressursene våre. Det er det farligste eksperimentet siden Manhattan-prosjektet.

De andre partiene ville ikke snakke om hvordan Norge vedder mesteparten av pengene våre på at verden ikke vil lykkes i å unngå klimakatastrofe. Hvordan ekstremnedbøren i Norge overgår alle spådommer, og forbløffer klimaforskerne. Hvordan dette bare er resultatet av én grads temperaturøkning - og vi kan stå overfor det femdobbelte i vår levetid.

De ville heller ikke diskutere hvordan kollapsen i oljeprisene gjør AS Norge til et stadig mer risikabelt selskap å investere i. Hvordan det grønne skiftet i resten av verden undergraver hele vår businessmodell. Hvordan Norge står i fare for å tape veddemålet mot kloden. Tvert imot har de engstet seg for å snakke om løsningene. De store partiene oppfører seg som mannen i en berømt vitsetegning, som ser på mulighetene for renere luft, tryggere jobber, bedre folkehelse, matsikkerhet og reint hav, og sier "hva om det bare er en bløff, og vi bygger et bedre samfunn til ingen nytte"?

Men selv om ingen av de andre partiene virkelig ønska det, fikk vi den debatten. Det var et av hovedtemaene i NRK-debatten før valget. Klimaendringene lot seg ikke ignorere, spesielt ikke når monsterorkaner i Karibia og monster-monsunregn i Sør-Asia begynte å fylle TV-skjermene. Og naturligvis fordi et plagsomt, lite parti som heter Miljøpartiet De Grønne insisterte på at ingen ny statsminister kan slippe unna disse spørsmålene dersom vi får et ord med i laget.

Erna Solberg tar feil. Det ER tida for eksperimenter. Det er på tide å løfte et nytt parti over sperregrensa, for første gang siden den blei innført. Det er på tide med et regjeringsskifte på miljøets premisser.

Kanskje er det ikke jeg som har fylleangst, og litt ekstra verdenssmerte på tirsdag. Kanskje er det Sylvi Listhaug og Per Willy Amundsen som er skuffa. Kanskje er det Jonas Gahr Støre og Erna Solberg som bekymrer seg for å skulle forholde seg til et helt nytt politisk eksperiment: et grønt parti som stiller knallharde miljøkrav. Kanskje våkner jeg med sommerfugler i magen.

Og kanskje tar Norge en helt ny retning, og følger etter våre naboland i resten av Europa, som allerede har kutta utslippene med 22 % siden 1990. De er i full gang med å omstille seg til en bærekraftig økonomi, og har stadig mindre bruk for vår olje og gass. Norge kan bli den siste selgeren på et marked som er i ferd med å forsvinne.

Det vidunderlige er mulig. De politiske tyngdeloven kan endre seg. Norsk politikk kan bli forandra for alltid. På grunn av 50 ekstra stemmer til et nytt, lite politisk eksperiment som heter Miljøpartiet De Grønne. Jeg trør ikke helt å tro på det, men jeg håper.

Og hvis det ikke går, vil jeg gå tilbake til arbeidspulten. Dette er en kamp som er større enn noen valgkamp, og større enn noe stortingsvalg. Jeg vet at den kommer til å vare hele livet mitt. Men jeg håper og drømmer om at vi har kommet et langt steg videre tirsdag 12. September 2017. Uansett hva som skjer, kan det skje på grunn av en håndfull ekstra stemmer, fra folk som mener tiden er inne for eksperimenter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook