60 lys på Dylans kake

I morgen fyller Bob Dylan 60 år, en begivenhet norske artister i kveld vil feire på Rockefeller i Oslo med sine versjoner av kjente Dylan-låter. Få komponister er blitt mer sunget og spilt. Vi feirer dagen med 60 coverversjoner som røper spennvidden i Dylans enestående talent.

The Byrds: «Mr. Tambourine Man» (1965) Denne 12 strengers, ringlende låta ble for mange den rene hymnen til 60-tallet.

Cher: «All I Really Want To Do» (1965) Den seinere divaen hadde med sitt mørke stemmeleie en egen forkjærlighet for Dylan.

Waylon Jennings: «Don't Think Twice, It's All Right» (1966) Countrymusikkens Pavarotti var en outsider i Nashville da han spilte inn denne låta.

Stevie Wonder: «Blowin' in The Wind» (1966) Full av hjertefølt overskudd leverer den unge Stevie Wonder denne soul/gospel-utgaven.

Duane Eddy: «Love Minus Zero/No Limit» (1966) Twang gitar-kongen med en av låtene fra LP-en «Duane Does Dylan».

Elvis Presley: «Tomorrow is a Long Time» (1966) Kongen møter knekten! En fantastisk studioinnspilling utført i Elvis' mest hektiske Hollywood-epoke.

Them: «It's All Over Now, Baby Blue» (1967) Van (Morrison) The Man gir jernet på denne perlen fra hans tidligste karriere.

Johnny Cash: «It Ain't Me Babe» (1967) Mannen som ble en av Bob Dylans beste venner, møtte ham på Newport-festivalen allerede i 1964.

Rick Nelson: «Walkin' Down The Line» (1967) Munter rockabilly-versjon fra en av rockens unge døde.

Pete Seeger: «Farewell» (1967) Hardcore folk-versjon à la Greenwich Village på tidlig 60-tall.

Manfred Mann: «Mighty Quinn» (1968) Etter to Dylan-hits midt på 60-tallet kom denne perlen fra Manfred Mann i 1968.

Mike Bloomfield/Al Kooper/Stephen Stills: «It Takes a Lot to Laugh, It Takes a Train to Cry» (1968) Gitaristen og organisten som gjorde Dylan strømførende gjør en helhjertet egenutgave.

The Hollies: «Quit Your Low Down Ways» (1968) Den freske beatgruppa leverer en country-låt full av britisk bluegrass-feeling.

Jimi Hendrix: «All Along the Watchtower» (1968) Elektrisk Dylan. Fantastisk arrangement i psykedelisk stil på en av Dylans sterkeste låter.

Richie Havens: «I Pit the Poor Imigrant» (1969) Woodstock-legende med en egen sans for Bob Dylans materiale.

Dylan-samlinger

«The Songs Of Bob Dylan» (Start, 1989) Raffinert og velvalgt låtutvalg på dobbelt-LP.

«I Shall Be Released - The Songs of Bob Dylan» (Rhino, 1991) Som vanlig en kresen samling fra retro-selskapet Rhino.

«United Artists for the Poet» (Sony, 1991) 14 låter som feirer Dylans 30-års jubileum som artist.

«The 30th Anniversary Consert Celebration» (Sony, 1993) Gigantkonsert på to cd-er.

«The Songs of Bob Dylan Vol. 2 - May Your Song Always Be Sung Again» (BMG, 2001) Verdig oppfølger, 20 låter.

«A Nod To Bob» (MNW, 2001) Moderne folk-artister feirer sin aller største helt.

Nina Simone: «Just Like Tom Thumb's Blues» (1969) Forsiktig og hudløst fra damen med den dype stemmen.

Rod Stewart: «Only a Hobo» (1970) Stewart høres ut som om han kommer direkte fra en godsvogn i denne rapporten fra landeveien.

George Harrison: «If Not for You» (1970) «Beatles» møter Dylan. Gnistrende vakker kjærlighetslåt fra gitarhelten Harrison.

The Flying Burrito Brothers: «I Shall Be Released» (Ca 1970) Et fagert fragment av en innspilling med legenden Gram Parsons bak mikrofonen.

Melanie: «Sign on the Window» (1971) En av 60-tallets flotteste folk-singers gir sin hese, engasjerte røst alt hun har.

Jeff Beck: «Tonight I'll Be Staying Here With You» (1972) Gitaristenes gitarist drar en glidende utgave av en av Dylans countryklassikere.

Bryan Ferry: «A Hard Rain's A-Gonna Fall» (1973) Super-crooneren m/kor gjør denne protestvisa til en ballroom-klassiker.

Dough Sahm & Band: «Wallflower» (1973) Den nylig avdøde Texas-musikeren med en trekkspillklingende texmex-utgave.

Leon Russell: «The Ballad of Hollis Brown» (1974) Honky tonk-rockeren Russell gjør en slags jungelversjon av sangen om den sosiale taperen.

Kåre Virud: «Ei ny tid er i emning» («The Times They Are A-Changin'») (1975) Dylan på norsk. 70-talls hippiestemning, med gjendiktning av poeten Jan Bojer.

Joan Baez: «Simple Twist of Fate» (1975) En av Dylans første kjærester tolker en av hans flotteste ballader.

Hoyt Axton: «Lay, Lady, Lay» (1976) Ingen som hører dette kan være i tvil om Dylans country-kvaliteter.

Joe Cocker: «Watching the River Flow» (1978) Den britiske kraftsangeren passer som fisken i kulpen til denne låta.

Ron Wood: «Seven Days» (1979) Med en rå slide mellom fingrene leverer Rolling Stones-gitaristen en gloheit ukeoversikt.

Jerry Lee Lewis: «Rita May» (1979) Pianoet står i flammer når The Killer viser nok en side ved Dylans musikk.

Jah Malla: «Ain't No Man Righteous, (No Not One)» (1981) Dylan i Karibia. Her kommer reggae-versjonen!

Ry Cooder: «Need A Woman» (1982) Slidekongen røper sine dynamiske gitarkunster.

Bonnie Raitt: «Let's Keep It Between Us» (1982) Tilbakelent og lekkert fra en rødhåret bluesdronning.

Jason & The Scorchers: «Absolutely Sweet Marie» (1984) Hardt og energisk fra cowpunk-pionerene som ga begrepet countryrock nye dimensjoner.

Nick Cave: «Wanted Man» (1985) Johnny Cashs spesial-nummer framført med maksimal paranoia av det australske rockikonet.

Siouxsie and the Banshees: «This Wheel's On Fire» (1987) Etter at både Julie Driscoll og The Band har gjort denne til en evergreen, tar denne gruppa låta med inn i 80-tallet.

«Bruce Springsteen: «Chimes of Freedom» (1988) Sangeren som ble kalt «den nye Dylan» da han debuterte, betaler gjelden.

Walter Trout Band: «Girl of the North Country» (1990) Kraftsangeren tar ut alt han har av lengsel.

Jerry Garcia Band: «Tangled Up in Blue» (1991) Grateful Dead-helten gjør en la-a-a-ng og gitarfylt fortelling av denne herlige sangen.

Staple Singers: «John Brown» (1991) Gospel med den utrolige slidegitaristen Pops Staples ved mikrofonen.

Guns N' Roses: «Knockin' on Heaven's Door» (1991) Dylan entrer 90-tallet. Axl Rose, Slash & Co. høres ut som om de allerede står ved himmeldøra og banker.

Cowboy Junkies: «If You Gotta Go, Go Now» (1991) De kanadiske slowrock-pionerene kjører Manfred Manns gamle hit med Margo Timmins med energisk vokal.

Townes Van Zandt: «Little Wille The Gambler» (1992)Sang-geniet fra Texas var selv litt av en gambler og synger med dyp innsikt.

Rita Chiarelli: «Highway 61 Revisited» (1992) Tøffeste Dylan-versjon gjort av en kvinne. Hardt, rått og pågående hele veien.

The Rolling Stones: «Like a Rolling Stone» (1995) Det måtte jo skje! Live-utgave fra Voodoo Lounge-turneen.

John Mellencamp: «Leopard-skin Pill-Box Hat» (1993) Tvilsomt moteplagg bejubles over alle grenser.

Lou Reed: «Foot of Pride» (1993) Høres ut som den er unnfanget i en svært mørk kjeller i New York.

Eddie Vedder/Mike McReady: «Masters of War» (1993) Grønsj-frontfigurer med Dylans klassiske antikrigsvise.

Willie Nelson: «What Was It You Wanted?» (1993) Dylan skriver for Willie, fra den nydelige cd'en «Across The Borderline».

Tom Petty & The Heartbreakers: «Licence to Kill» (1993) En musikalsk kamerat gir sitt hardtslående bidrag.

Elvis Costello: «I Threw It All Away» (1995) Akk, så vakkert om noe som aldri kan repareres.

Barbara Gosza: «Just Like a Woman» (1995) Inntrengende vokal fra Chicago-vokalist med kabareterfaring fra Berlin.

The Band: «Blind Willie McTell» (1993) Etter all sin Dylan-erfaring og den tidløse «When I Paint My Masterpiece» kom denne suggerende utgaven av hyllesten til en av bluesens fedre.

Patti Smith: «Wicked Messenger» (1996) Dylans åndelige slektning Patti Smith gjør dette til et glødende melodrama.

Kenny Wayne Shepherd: «Everything is Broken» (1997) Kraftblues-versjon som i positiv forstand knuser det meste.

Kiko Venero con Juan Perro: «Memphis Blues Again» (1998) Dylan på spansk. Dans samba, flamenco, hva tusan du vil.

Etta James: «YouGotta Serve Somebody» (2000) Røff og hardthendt bluesmama-versjon av Dylan-sang fra den mest søkende perioden.

Cliff Eberhardt: «I Want You» (2001) Denne i enhver forstand krevende sangen i en lavmælt, tilbakelent stil.

Guy Davis & The High Flying Rochets: «Sweetheart Like You» (2001) Kulthelt innen bluesen drar en av Dylans muntreste kjærlighetsviser.

Suzzy & Maggie Roche: «Cloths Line Saga» (2001) Mer humor. Vittig og medrivende om hverdagslige kalamiteter. Det er ofte der det starter.

<B>FYLLER 60:</B> Robert Allen Zimmermann er født 24. juni 1941 i Duluth, Minnesota.