TO FEMMERE: Her er jukseterningen fra middelalderen som er funnet tre-fire meter nedi bakken i Bergen. - Den ble nok brukt som jukseterning i ulovlig pengespill, sier arkeolog Ingrid Rekkavik. Foto: Universitetet i Bergen
TO FEMMERE: Her er jukseterningen fra middelalderen som er funnet tre-fire meter nedi bakken i Bergen. - Den ble nok brukt som jukseterning i ulovlig pengespill, sier arkeolog Ingrid Rekkavik. Foto: Universitetet i BergenVis mer

600 år gammel: - Folk har vel jukset til alle tider

Denne terningen ble trolig bruk til gambling i en skjenkestue i Bergen på 1400-tallet.

(Dagbladet): Påske er spilltid. Med spill kommer det juks og gambling. Nylig avdekket arkeologer i Bergen en jukseterning fra middelalderen med to femmere og to firere-sider.

- Spill med terning har eksistert i mange år. Vi har flere terninger fra middelalderen i Bergen, men bare en jukseterning, sier arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Ingrid Rekkavik, til Dagbladet.

Det var NRK som først omtalte saken.

Juks til alle tider

Når familiene samles i påska, er det mange som tyr til Ludo, Yatzy, Monopol og andre brettspill der terninger inngår. Målet er for mange å vinne, familieidyllen settes på prøve - og noen går vel litt over streken for å dra i land en seier.

- Folk har vel jukset til alle tider, sier arkeolog Ingrid Rekkavik:

- Jukseterningen vi fant i Øvre Korskirkeallmenning er fra 1400-tallet og ble sannsynligvis bruk til gambling og pengespill i en av de mange skjenkestuene i Bergen. Det var mange steder der menn gikk ut og drakk og spilte.

INGEN PÅSKE UTEN: Spill må til i påska, men uten jukseterning, når Master Mind, Monopol, Scrabble og Ludo skal spilles. Foto: NTB scanpix
INGEN PÅSKE UTEN: Spill må til i påska, men uten jukseterning, når Master Mind, Monopol, Scrabble og Ludo skal spilles. Foto: NTB scanpix Vis mer

Høy fuktighet i bakken

Funnet ble gjort på tre-fire meters nedi bakken i Bergen. Terningen er av tre og mangler symbolene for en og to, men har til gjengjeld to firere og to femmere.

Grunnforholdene i bakken har sørget for at terningen ikke har råtnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De geologiske kulturlagene i bakken består av høy fuktighet. Det hindrer luft å komme til, og dermed blir gjenstander preservert og hindrer at de råtner og går i oppløsning, sier Rekkavik.

Spilte med sauebein

De eldste terningrelaterte gjenstander er 5000 år gamle og stammer fra Iran. Rekkavik forteller at romerne også like å spille med terninger, og terningen etter hvert kom nordover - helt til Norge.

Før terningen, spilte man med et lite sauebein, i Norden.

ANNEN VINKEL: Fra denne vinkelen kan vi se to firere. Terningen har ingen ener og toer-symbol. Foto: Universitetet i Bergen
ANNEN VINKEL: Fra denne vinkelen kan vi se to firere. Terningen har ingen ener og toer-symbol. Foto: Universitetet i Bergen Vis mer

- Ja, i sjansespill ble det brukt et sauebein som kalles astragal - eller såkalte astragaler. Det er et lite fotbein som kan lande på fire sider, som folk spilte med, sier hun.

Jukseterningen fra Bergen er 600 år gammel, men byen har terninger som er eldre enn denne.

Ulovlig pengespill

Det var ikke ulovlig å spille med terninger, men gambling og pengespill var ikke tillatt. Ifølge byloven i Bergen fra 1276 kunne kongens menn beslaglegge pengene på bordet og kreve deltakere hver for om lag 100 gram sølv i bot.

- Det var en lov som kongen, Magnus Lagabøte, innførte, forteller Ingrid Rekkavik.

- Det å spille og bruke terninger er noe universelt, noe som skaper spenning og samhold. Vi har flere terninger i våre samlinger, men bare en jukseterning. Men det fins tilsvarende jukseterninger i andre arkeologiske samlinger i Norge, sier hun.