GAMLE DIKT OM IGJEN

Anne Elisabet Danielsen ble overrasket over at hun hadde skrevet så gode dikt.

(Dagbladet): Av februarfinalistene valgte juryen å stemme fram «gravferd i februar» som månedens dikt. Det er skrevet av panina, en gjenganger på Diktkammeret helt tilbake til den spede start i 2001.

Livets store endring
Nicket skjuler Anne Elisabet Danielsen, som sist ble månedens poet i april 2006. Denne gangs vinnerdikt er egentlig fra i fjor, forteller hun, men først lagt inn på Diktkammeret nå.

— Hvordan ble det til?

— Det ble til fordi jeg var tilstede i en begravelse. Jeg var med i kirka, og kjørte med ut til kirkegården. Men den er ikke spesielt godt tilgjengelig i rullestol om vinteren, så jeg ble sittende i bilen, mens de andre gikk ned til grava. Slik satt jeg og betraktet den gapende bårebilen som var tømt for sitt innhold. Kroppen som var fylt av seremonien fra kirka. Ordene. Minnene. Menneskene ved grava måtte jeg tenke meg. De kunne jeg ikke se fra der jeg satt. Men trærne så jeg. Og dette som er med kvister tidlig, tidlig om våren: Lenge før det blir synlige knopper, er det noe der.

Diktet er siden justert minimalt — i versjonen på Diktkammeret kuttet hun et ord eller to, ellers er det slik det ble til i situasjonen.

FEBRUARPOETEN: Anne Elisabet Danielsen leser på Ørvik. Foto: PRIVAT
FEBRUARPOETEN: Anne Elisabet Danielsen leser på Ørvik. Foto: PRIVAT Vis mer

— Jeg skrev ned det jeg så, og det jeg tenkte meg, sier poeten.

Diktet beskriver altså en gravferdscene, det kanskje sterkeste bildet som finnes på forandring: døden. Timingen er kanskje ikke helt tilfeldig:

— Det siste halve året har vært preget av store endringer i mitt lille liv. Samlivsbrudd, to dødsfall i nær familie, beinbrudd og blodpropp i beinet og flytting, samt tilrettelegging av en liten leilighet slik at den kan fungere i rullestol, forteller Anne Elisabet, som etter et fall har vært lam fra livet og ned.

Snudde bunken
Etter et drøyt halvår i ny leilighet venter hun fremdeles på en elektronisk senkeanordning til overskapene på kjøkkenet. Flere uker av vinteren har hun dessuten tilbrakt på rehabiliteringssykehuset Sunnaas, hvor hun ved siden av treningen fikk jobbet litt med gamle dikt igjen.

— På den tida i fjor da dette diktet ble til, hadde jeg begynt å jobbe med å sette sammen et manuskript av alle diktene som er blitt til på Diktkammeret i løpet av de siste åra. Jeg tok utgangspunkt i dikt jeg hadde bokmerket under panina-profilen og jamførte dem med diktene slik de er lagret i mappene mine. Det ble etter hvert en anselig bunke, som jeg snudde flere ganger. Etter hvert klarte jeg ikke se hvilke som var best, og alle ble bare noe gjennomsnittlig intetsigende.

Hun la hele prosjektet vekk — inntil hun skulle lese dikt i foajeen i Ibsenhuset i Skien i slutten av januar.

— Da jeg begynte å lete i bunken ble jeg rett og slett overrasket over at det var flere gode dikt der. Så nå har jeg begynt forfra igjen. Og gleder meg stort hver gang jeg setter et kryss over et dikt og blar videre, forteller februarpoeten.

Juryen gleder seg over gjensynet med følgende kommentar:

Det ufattelege
Eit sorgdikt i kortdiktform. Eit vinterdikt som får innhald, form og årstid til å gå opp i ein heilskap med eit svart hol i sentrum.  Gong på gong finne me oss sjølv i denne arketypiske situasjonen. I eksistensiell einsemd står me i flokkar kring det ufattelege, fylt av minne om den som har gått bort. Dette vesle diktet får våre sårbare, sørgjande, vinterkledde kroppar til å stå fram som eit maleri av frost og lys. Trist og likevel vakkert på sitt vis. 

Ein ekstremt konsentrert bruk av ord får den opne bakdøra på bårebilen til å gape som ei grav og menneska kring gravferda til å likne blomane dei har med. Alt er kaldt kring menneska, og oretrea klynger seg saman. Ordet håp vert ikkje sagt høgt, men ein kan nemne at det finst ei aning i kvistane. Tilbakehalden som gode nordmenn skal vera, formulerer denne poeten våre vilkår og opplevingar fåmælt og uhyre presist. Her er ikkje meir å seie. Her er me.

For juryen,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET:
Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)