Laidback storband

Men dét skal sies: Det er noe med synet og lyden av fem saxofoner, fire tromboner og fire trompeter. Soundet fra slike besetninger er så alt for sjelden å høre for tida. Det koster kort og godt for mye å ha slike ansamlinger på veien. Den gamle altsax-mester Phil Woods er av de ytterst få som fortsatt får det til.

Han sitter på en stol til midt i bandet, til venstre for publikum og dirigerer sine undersåtter med stil. Ingen store fakter; helt i tråd med musikken. Her gjøres titt og ofte plass til det minste trioformat. Piano, bass og trommer.

Det er vakkert, og bandet behersker dynamikken med stor stil. Men kanskje en anelse for lite vill storbandmusikk? Det er nå i det minste min høyst personlige oppfatning. Men det låter storveis da de, uten at det gjøres noe nummer ut av det, gir sin hyldest til mester Miles. Åpningskuttet fra «Filles De Kilimanjaro» presenteres i et slag latin-groove, mens «All Blues» tikker avgårde på sparebluss.

Elegant og da lar vi det vel bli med det? Og at kvaliteten på trombonerekka sto noe tilbake å ønske.

Phil Woods Big Band
Alexis, Molde, 14. juli