Stakkars Sylvi, det må være slitsom å være omgitt av så mye retorikk, når det eneste man vil er å diskutere tema. Skjermdump: Frp
Stakkars Sylvi, det må være slitsom å være omgitt av så mye retorikk, når det eneste man vil er å diskutere tema. Skjermdump: FrpVis mer

Facebook-valget:

7 høydepunkter fra valg­kampen på sosiale medier

Dette er peak demokrati.

Sosiale medier har kommet for å bli, skal vi tro de såkalte «ekspertene».

Likeså det moderne demokratiet, angivelig. Heldigvis går teknologi og demokrati hånd i hånd, og politikere, som folk flest, går nå «med både studio og tv-kanal i egen lomme», som tilfeldigis også er tittelen på mitt tenkte foredrag hvis jeg noen gang blir invitert til å prate om SoMe under Nordiske Mediedager i Bergen.

Å få budskapet sitt ut til massene, inn i de tusen hjem, umiddelbart og ufiltrert, har aldri vært enklere. (Det er undertittelen min.)

Og akkurat som folk flest liker politikerne å kjenne det lille endorfin-rushet når det tikker inn et likerklikk eller tusen, og er du først hekta vil du ha litt mer, du vil ha det nå, akkurat nå, plis, jeg kan betale, du veit jeg er god for det, og fansen, jeg mener velgerne, vil jo også ha det, og da er det jo meningsløst å gå omveien via fordyrende, forsinkende og forstyrrende mellomledd som redaktører, tekstforfattere og folk med teknisk fagkompetanse og andre irriterende egenskaper som impulskontroll, skamfølelse og dømmekraft.

Aldri før har vi fått se politikerne så ekte, så ærlige, så nakne, som under dette stortingsvalget. Dette er slik de vil framstå når de får velge helt selv. Dette er budskapet de vil ha gjennom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er peak demokrati.

For hvorfor splitte og herske når man kan like og dele?

I anledning det teknodemokratiske vannskillet har Dagbladet foretatt en dyptpløyene analyse av høydepunktene fra valgkampen i de sosiale medier.

1. JONAS SETTER SITT EGET SKAP PÅ PLASS

Markedsundersøkelser har formodentlig vist at det ikke er de snirklete formuleringene eller det vage budskapet som er skyld i at Jonas har slitt i motbakke. Ei heller at han virker distansert, eller smiler til kamera på reklameboards som om det var noe ekstra moro i fredagsbrowniesene på valgkontoret til Ap.

Og Jonas bare: «hehehehehehehehehehehehe».
Og Jonas bare: «hehehehehehehehehehehehe». Vis mer
Og Erna i bakgrunnen bare:
Og Erna i bakgrunnen bare: Vis mer

Nei, det som gjør at velgerne fortsatt lurer på om Jonas er en statsministerkandidat eller en statsministerkandi-don't, er det ene spørsmålet som har ridd nasjonen som en mare helt siden den aristokratiske sølvrev-proletaren trådte inn i offentlighetens lys.

For ja, han er kanskje utdannet ved et jålete, fransk universitet, er kjekk, distingvert og politisk kompetent. Men kan han spille revy? KAN HAN SPILLE REVY?

Det forløsende svaret vi alle ventet på kom for ca. en måned siden.

En augusttrøtt nasjon, fortsatt med fellesferiesnerk i øyet, våknet en morgen opp til denne 60 sekunder lange maktdemonstrasjonen av en viral video:

Handlingen virker så såre enkel, men under overflaten skjuler det seg lag på lag av budskap.

En lurvete fyr med langt hår, skyggelue og hettegenser kommer bort til Jonas og sier han må ta av ham myggen.

Han er formodentlig lydmann, til nød skadedyrutrydder, det eneste som er sikkert er at det ser ut som han kommer rett fra gata. Han er mannen i gata.
Han er formodentlig lydmann, til nød skadedyrutrydder, det eneste som er sikkert er at det ser ut som han kommer rett fra gata. Han er mannen i gata. Vis mer
Men hold an! Noe stemmer ikke helt. For er det ikke...?
Men hold an! Noe stemmer ikke helt. For er det ikke...? Vis mer
Joda. Det er Jonas. Selveste Jonas Gahr Støre har kledd seg ut, dere! Han er en mann! I en gate! Akkurat som oss! Og han har moret seg med parykk og andre karnevalseffekter, akkurat som oss! Utrolig hva parykken til Narvestad og gemyttet til Trond Viggos vaktmester kan gjøre med et image.
Joda. Det er Jonas. Selveste Jonas Gahr Støre har kledd seg ut, dere! Han er en mann! I en gate! Akkurat som oss! Og han har moret seg med parykk og andre karnevalseffekter, akkurat som oss! Utrolig hva parykken til Narvestad og gemyttet til Trond Viggos vaktmester kan gjøre med et image. Vis mer

Så effektivt kan det altså formidles at Jonas, overraskende nok, bare er et menneske, han også.

Men Jonas stopper ikke der. Ved hjelp av den hollywood'ske teknologien «filmtriks» er Jonas-i-gata plutselig i full passiar med Jonas Gahr Støre, og hvis du tror budskapet her er at lederen for Arbeiderpartiet har selvironi og byr på seg sjæl, så tar du smertelig feil. Foruten å uomtvistelig formidle at Jonas Gahr Støre er mer interessert i å lytte til sitt eget ekko enn hva velgerne har å si, forteller denne snutten oss at han omsider har innsett at han er så omstendelig at han dysser til og med seg selv i søvn.

Men det har han tenkt å gjøre noe med.

Jonas spør Jonas han synes om debatten.

Når du fisker etter komplimenter fra deg selv.
Når du fisker etter komplimenter fra deg selv. Vis mer

Og Jonas-i-gata er ikke snauere enn at han snakker rett fra levra, for det er jo det vi nordmenn gjør. Leveren er jo tross alt ikke bare kroppens avfallssorteringsstasjon, men også der klartalesenteret sitter. Han forteller hva han synes om den fiktive debatten ekte-Jonas akkurat har vært på, og lurer på om «alle orda, må de med?»

Enig, føkk ord, ass. Hva har de gjort for oss i det siste? Får oss til å tvile på våre egne følelser og ryggmargsreflekser, overstyrer den deilige reptilhjernen vår og driver og kompliserer verden med mas og tjas som fakta og nyanser. Blæ. Ord og logikk og fornuft er for tapere, bare spør Ingebrigt Steen Jensen. Og du vil vel ikke være en taper, Jonas?

Ekte-Jonas prøver å forklare seg, igjen med disse dømrade ordene sine, men blir avbrutt av Jonas-i-gata, som mener dette bare blir surr.

Jonas anmoder seg selv om å forenkle, forenkle, forenkle. Helt til budskapet er redusert til ett ord, for eksempel «arbeidsplasser».

Selvforklarende, ikke sant? Om arbeidsplassene er flere, færre, bedre, dårligere – det er uviktig, slike nyanser er bare støy, for skal du vinne Facebook-valget gjør du klokt i å redusere alt til minste felles multiplum, og Jonas' lille revysketsj gjør det på forbilledlig vis. Hvordan kan du IKKE like og/eller dele dette her, liksom? Jeg blir ikke overrasket om nevnte arbeidsplasser innen neste stortingsvalg er redusert til gutturale vokallyder.

A-ei-a-e.

Kjenner dere det? Rett inn i reptilhjernen. Ahhhhh.

Karakter: Ti av ti fredagsbrownies fra Ap-kantina.

Det skal sies at Jonas ikke har laget denne videoen helt selv. Han har fått assistanse av både reklamebyrået Try, og et nytt produksjonsselskap, som i god mediebyrå-tradisjon har fått seg et hipst, kontinentalt navn med mange konsonanter, i dette tilfellet «Heimlich», oppkalt etter knyttneveslaget i mellomgulvet leger utfører for å få noen til å gulpe opp igjen den halvtygde kyllingbiten de ikke helt klarte å svelge, og som holdt på å ta livet av dem. Ord, ass. Can't live with them, can't live without them.
Det skal sies at Jonas ikke har laget denne videoen helt selv. Han har fått assistanse av både reklamebyrået Try, og et nytt produksjonsselskap, som i god mediebyrå-tradisjon har fått seg et hipst, kontinentalt navn med mange konsonanter, i dette tilfellet «Heimlich», oppkalt etter knyttneveslaget i mellomgulvet leger utfører for å få noen til å gulpe opp igjen den halvtygde kyllingbiten de ikke helt klarte å svelge, og som holdt på å ta livet av dem. Ord, ass. Can't live with them, can't live without them. Vis mer

2. CHRISTIAN HAR NOEN VIKTIGE VIKTIGHETER Å SI PÅ EN VIKTIG MÅTE

Det er gøy med revy og fjas. Men noen ting er for alvorlige til å tøyse med, som kreft, selvangivelsen, og at Venstre, til tross for at de samarbeider med dem, blir like krenket over å bli satt i bås med Fremskrittspartiet som andre blir over å bli satt i bås med nazister.

Og selvfølgelig innvandring.

I samarbeid med produksjonsselskapet Human Rights Service og filmprodusenten Hege Storhaug har Christian Tybring-Gjedde laget sitt eget bidrag i Facebook-valget. Dette audiovisuelle bildediktet, med tittelen «Islam: den største trusselen mot friheten», bruker om lag et minutt på å fortelle oss at den største trusselen mot friheten er, spoiler warning, islam.

Filmen har trist pianomusikk og er i svart-hvitt, så det betyr at den er viktig.

SVART-HVITT: Fargepaletten for deg som har skjønt at det er mye bedre å fremstå besnærende enn å representere verden i alle dens nyanser.
SVART-HVITT: Fargepaletten for deg som har skjønt at det er mye bedre å fremstå besnærende enn å representere verden i alle dens nyanser. Vis mer

Den framsynte Christian Tybring-Gjedde, rakrygget og med så djervt, oppadpekende hakeparti at det neste berører himmelen, kan fortelle oss at den vestlige sivilisasjonen er under press. Han understrekker at dette er VIKTIG ved å snu seg i sakte film mot kamera.

Bra at Tybring-Gjedde-dynastiet solgte kontorrekvisita-imperiet sitt til USA, hvis ikke hadde Christian kanskje ikke hatt tid til sin utrettelige kamp for å hegne om norske verdier.

Nevnte jeg at denne filmen er viktig?

De grusomste bilder farer forbi.

Er du redd enda?
Er du redd enda? Vis mer
NÅ DA!?!??!
NÅ DA!?!??! Vis mer

Individets rett til å fatte egne valg er under press, sier han, og poenget illustreres av en mor i niqab med en ung jente i hijab, og jeg merker allerede at min evne til å ta selvstendige valg svinner hen bare av å se på dem, og jeg er bare sekunder fra å plante et IS-flagg i blomsterkassen, kaste baconet og erklære troskap til det verdensomspennende kalifatet, da Gjeddas trygge stemme drar meg tilbake til land igjen. Puh. Hva skulle vi gjort uten ham?

Jeg er fortsatt fortumlet etter den retoriske kraftsalven jeg er blitt servert. Hvordan var det mødre med barnevogn på Grønland skulle velte den vestlige sivilisasjonen, igjen? Samma det, detaljene er uviktige, hovedpoenget er at jeg er under press, at jeg bør være skikkelig innmari redd, og at dette er veldig, veldig viktig.

Alt annet er støy, og unødvendig å formidle for å vinne Facebook-valget.

Karakter: 72 av 72 barnehijaber

3. RASMUS HANSSON MØTER SEG SELV I DØRA

Husker du i «Den Helsprø Professoren» da Eddie Murphy spilte hele syv roller? Vel, Rasmus Hansson har ingen planer om å være dårligere, og klinker til med hele sitt karaktergalleri som han har finslipt siden han stjal showet på Persbråtenrevyen i januar 1973.

Også han trives best innen sjangeren «revysketsj», men der Jonas har mistet taket på grasrota med en strigla look og overdådige spesialeffekter en science fiction-film verdig, har Rassern gått i motsatt retning, raidet parykk- og kostymelageret til teatergruppa på Nesodden Steinerskole, og latt skuespillerprestasjonene tale for seg selv.

Med bare ørsmå, subtile justeringer i stemme og mimikk blir han totalt ugjenkjennelig. Han ikke bare spiller de ulike rollefigurene, han er dem. På rekordfart hopper han gjennom hele tverrsnittet av Norges befolkning:

Fra den blonde baben...
Fra den blonde baben... Vis mer
...til en litt eldre, blond dame...
...til en litt eldre, blond dame... Vis mer
...til ungdommen nå til dags...
...til ungdommen nå til dags... Vis mer
...til enten Mulla Krekar eller Sofa-Adam...
...til enten Mulla Krekar eller Sofa-Adam... Vis mer
...til...hmm...Dag Solstad?
...til...hmm...Dag Solstad? Vis mer
Hvem han skal være her aner jeg faktisk ikke.
Hvem han skal være her aner jeg faktisk ikke. Vis mer
Men denne er spesielt imponerende.
Men denne er spesielt imponerende. Vis mer

Å ta inn over seg at alt dette er én og samme person er som å prøve å kontemplere evigheten, det blir rett og slett for mye for en enkel menneskehjerne.

Og før dere engang tenker tanken: ja, alle parykkene er selvsagt laget av hamp, sjøgress, spagetti, panneluggen til Eivind Trædal, og annet nedbrytbart materiale. Come on, det er Miljøpartiet De Grønne vi snakker om her, trodde dere de hadde kjøpt parykker fulle av PVC, nylon og pandafett, eller?

Innimellom all den komiske virtuositeten tror jeg også det er pakket inn en del ren informasjon om MDGs politkk, men jeg er altfor oppslukt av virvelvinden Hansson til at jeg får med meg et eneste ord. Det er uansett sekundært, for dette er tidløst og hevet over enhver partipolitikk. Dette er kunst. Rasmus vet at veien til velgernes hjerte er dugnadsånd og nostalgi, og at den siste egenskapen vi vil at en lederskikkelse skal utvise, er verdighet. Dette er litt som han læreren som med cap'en på snei som rappet på skoleavslutningen i niende klasse, og hvem vil vel ikke ha ham inn på tinget?

Ingen, er hvem.

Karakter: 7 av 6 nedbrytbare, helsprø parykker.

4. JAN BØHLER HAR DET SOM TRENGS

Gjennom Oslos forstadsgater går en duknakket, bredskuldret mann, i hvit hettegenser og løse treningsshorts. Fjeset hans er skjult av hetten, merket av duskregn og/eller barske svetteperler.

THE JAN COMES AROUND: Er det en fugl?
THE JAN COMES AROUND: Er det en fugl? Vis mer

Et heftig rockeriff river gjennom luften.

Han synger:

Det må være noe mye, mye mer

Enn å gå opp og opp og opp og opp og opp og ner.

Man kan kanskje tro at ting ikke er så ille når det går fem ganger så mye opp som ned, men selvtilliten som kreves i å rime «mer» med «ner» forteller oss at dette er en mann vi skal lytte til, og hvis han sier at ting ikke er helt som det skal være, så stemmer nok det.

LAST JAN STANDING: Er det et fly?
LAST JAN STANDING: Er det et fly? Vis mer

Den hettekledde tar trikken. «Jeg blir fullstendig kake», synger han, og illustrerer med å spise kake. Går på NAV. Tar heis. Snakker med de trengende. De som samfunnet ignorerer. Han ser dem. Han er der for dem. Hvem er denne skikkelsen?

Han er overalt. Der to eller flere osloborgere samles, er han alltid midt i blant dem.

Det som trengs

Er et sted jeg trengs

Ellers blir det fengsel/trengsel/stengsel/lengsel

Han er vinden på Sørenga, strømmen i Akerselva, utsikten fra Ekeberg. Urinalet på Youngstorget, billettkontrollen på Oslo S, gutta i baris med tribal-tatovering i Frognerparken.

Han tar av seg hetten.

Han er Jan Bøhler.

Han er Oslo.

'Nough said.

Karakter: 5 av 5 opp- og nerturer.

YES, WE JAN: Nei, det er Jan "The Man" Bøhler, fyren som er så Oslo at han har fått to områder av byen oppkalt etter seg (Ljan og Bøler, hvis du lurte).
YES, WE JAN: Nei, det er Jan "The Man" Bøhler, fyren som er så Oslo at han har fått to områder av byen oppkalt etter seg (Ljan og Bøler, hvis du lurte). Vis mer

5. STRAIGHT OUTTA ROMSDAL

Folkens, én ting kan vi millennials og nestenials være enige om: å lese partiprogrammer er scheeeeeedelig. Vi vil jo mye heller spille data på internett, poke på Facebook eller holde på med selfie. Som Norges mest fremtidsrettede parti tar MDG denne apatien (samt det at ingen aner hva de egentlig vil bortsett fra å se hvor mye de kan slippe unna med å plage vettet av bilister) ved hornene, og har heller valgt å formidle valgplattformen sin via uttrykksformen «a cappella-rap». For ingenting taler til ungdommen som gatemusikk med budskap. Kostnaden våre ører må betale er nedbrytbart lommerusk mot det vi sparer miljøet for ved ikke å trykke opp partiprogrammet. Smart.

LAN-PARTY: Rappen er laget av Ingrid Liland (førstekandidat Nord-Trøndelag, ikke avbildet) og Lage Nøst (førstekandidat Møre og Romsdal, i midten), et fellesprosjekt de har kost seg med innimellom Lages forsøk på å gjeninnføre Kjell Magne Bondevik-sveisen i rikspolitikken.
LAN-PARTY: Rappen er laget av Ingrid Liland (førstekandidat Nord-Trøndelag, ikke avbildet) og Lage Nøst (førstekandidat Møre og Romsdal, i midten), et fellesprosjekt de har kost seg med innimellom Lages forsøk på å gjeninnføre Kjell Magne Bondevik-sveisen i rikspolitikken. Vis mer

De grønne er blokkuavhengige

Når Erna rope gir vi beng i det

Når Jonas trygle treng vi

ikkje komme krypende te korset

For vi ekkje røde, heng du med?

Dette er faktisk ganske opplysende. Så MDG er på en måte fristilt fra konvensjonell politikk, litt som denne rappen er fristilt fra musikkkonvensjoner som melodi, rim- og rytmemønstre? Spennende.

Karakter: 6 av 6 Kjell Magne Bondevik-sveiser.

6. SAMTIDIG, I FINNMARK...

Med tydelig kommentar til den banale debattavsporingen som herjet for noen uker siden, som reduserte norske verdier til meningsløse størrelser som barne-tv, jordbær og matpålegg, lover Rødt Finnmarks førstekandidat Ane Margrethe Ugelvik at hvis hun kommer inn på tinget skal hun ikke snakke om brunost.

Dette sier hun mens hun sitter drapert i et sjal i rødt, hvitt og blått, på en sparkstøtte midt i finnmarksnaturen.

«Dere kan le dere, men hvert øyeblikk kommer snøen, og hvem er det da som fremstår gal, hæ? HÆ??»
«Dere kan le dere, men hvert øyeblikk kommer snøen, og hvem er det da som fremstår gal, hæ? HÆ??» Vis mer

Karakter: 3 av 3 grunnkurs i semiotikk.

Likerklikk hvis du også et sekund der var livredd for at hun skulle tryne i sin egen billedretoriske sparkstøtte.

7. ET LITE STYKKE SYLVI (ELLER: IKKE NOE SNIKKSNAKK, VI VIL HA RETORIKK, TAKK)

Vi har spart det siste til slutt. Ingen Facebook-valgkamp uten vår alles smørblide Sylvi, gladjenta som har stjålet tronen fra Trine Grung som de sosiale mediers ukronede dronning.

Sylvi har dratt hjem til foreldrene i Ørskog. Ørskog er en idyllisk liten plass et sted på Sunnmøre, og her er det alltid godt å komme på besøk. Døren er alltid åpen, og det er alltid plass til Sylvi. Sylvi klemmer mamsi og papsi Listhaug. Det ser deilig ut å bli tatt godt i mot når man er sliten etter en lang reise, og kanskje har hatt det litt tøft i det siste. Sylvi vet å sette pris på den varme velkomsten.

Når du kommer fra Ørskog «da har du beina godt plantet på jorda, og husker hvor du kommer fra», forteller Sylvi.

Å huske hvor man kommer fra er en god egenskap. Mange fra andre steder glemmer jo fort om det er, tja, la oss si for eksempel Djibouti eller Somalia de er fra. Men Sylvi, hun glemmer aldri.
Å huske hvor man kommer fra er en god egenskap. Mange fra andre steder glemmer jo fort om det er, tja, la oss si for eksempel Djibouti eller Somalia de er fra. Men Sylvi, hun glemmer aldri. Vis mer
Så bra.
Så bra. Vis mer

På lydsporet triller nasjonalromantisk musikk. Nasjonalromantisk musikk er en norsk verdi. Det naturlige valget her ville kanskje vært «Morgenstemning» av Grieg, men siden det også er en norsk verdi ikke å betale for the real deal hvis man kan få sekunda vare gratis, faller musikken heller inn under sjangeren «grieg-esque+public domain».

EDVARD GRIEG: På mange måter en norsk Verdi. Selv om han ikke skrev noen operaer, dah. (Beklager. italienske komponist-ordspill er ikke en norsk verdi. Jeg finner veien ut på egenhånd.)
EDVARD GRIEG: På mange måter en norsk Verdi. Selv om han ikke skrev noen operaer, dah. (Beklager. italienske komponist-ordspill er ikke en norsk verdi. Jeg finner veien ut på egenhånd.) Vis mer

«Det er viktig for framtiden å diskutere de reelle spørsmålene. Og da prøver noen hele tiden å spore av med retorikk», sier Sylvi, mens vi ser bilder av at hun ler sammen med foreldrene, formodentlig fordi de plutselig oppdaget at Ørskog ligger midt i logoen på melkesjokoladepakningen.

«Også sa jeg at jeg ikke dro til Rinkeby for å bli tatt bilde av!»
«Også sa jeg at jeg ikke dro til Rinkeby for å bli tatt bilde av!» Vis mer

«Men jeg mener vi må tørre å diskutere det som er tema, og ikke bare grave ting under teppet med retorikk». Enig, det er ille nok å feie ting under teppet, om man ikke skal begynne å grave det ned der også.

Jepp. Det minste vi må kunne kreve er at våre nye landsmenn behersker norsk språk og enkle idiomer som «å grave ting under teppet», «gre alle under én kam», eller «hoppe over bukken etter vann».
Jepp. Det minste vi må kunne kreve er at våre nye landsmenn behersker norsk språk og enkle idiomer som «å grave ting under teppet», «gre alle under én kam», eller «hoppe over bukken etter vann». Vis mer

Sylvi smiler, og vi vet jo alle at jo mer Sylvi smiler, jo mer alvorlig er hun, og dette blir bare spekulasjoner, men det kan hende at hun smiler fordi hun akkurat så inn i fremtiden til den gangen hun skal diskutere med Trond Giske, og han avsporer samtalen med å stille henne et saklig og konkret spørsmål, og når hun tør å diskutere tema ved å ikke svare ham så bruker han det retoriske grepet «bli sinna» som gjør at hun er tvunget, mot sin vilje, til å påpeke gang på gang hvor sint han er, framfor å få muligheten til å svare på det faktiske spørsmålet. Sukk. Stakkars Sylvi, det må være slitsom å være omgitt av så mye retorikk, når det eneste man vil er å diskutere tema.

Freia melkesjokolade, nå med deilig smak av retorikk.
Freia melkesjokolade, nå med deilig smak av retorikk. Vis mer

Forresten, hvis du har gått rundt i den villfarelse at retorikk egentlig dreier seg om læren om talekunst og følgelig er noe som er en forutsetning for en rasjonell og sivilisert debatt snarere enn noe som forgifter den, så tar du dessverre smertelig feil. Det er omtrent like virkelighetsfjernt som å tro at det man selv mener man formidler gjennom levende bilder og lyd ikke nødvendigvis er det samme som det man faktisk formidler.

Nei, retorikk er alt det som sporer av en diskusjon, som for eksempel å be folk svare på et konkret spørsmål, eller stille dem til ansvar for sviktende logikk, stråmenn, falske motsetningsforhold og forenklede årsaksforklaringer, og alt sånt som tar fokus vekk fra den virkelige kampen som må kjempes, nemlig den mot mødre med barnevogn på Grønland.

Og sånt kan vi jo ikke ha noe av.

Ikke når man bor i verdens beste melkesjokoladeemballasje.

Karakter: 10 av 10 retoriske avsporinger.

Lik og del, plis.