SALMAN RUSHDIE: Den indiske forfatteren som slo gjennom med «Midnattsbarn» i 1981, og som siden fikk en dødsdom av Irans ayatollah Khomeini etter utgivelsen av «Sataniske vers». Foto: AP / NTB Scanpix
SALMAN RUSHDIE: Den indiske forfatteren som slo gjennom med «Midnattsbarn» i 1981, og som siden fikk en dødsdom av Irans ayatollah Khomeini etter utgivelsen av «Sataniske vers». Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

"Midnattsbarn"

70-år etter at India og Pakistan skilte lag har Salman Rushdie mistet håpet

Midnatts barnebarn er splittet.

Kommentar

70-årsjubileet for splittelsen, også kalt «Partition», vekker blandede følelser. Opphøret av Britisk India, uavhengigheten fra de britiske koloniherrene, feires selvsagt. Men den etterfølgende delingen, som ble en religiøs og etnisk rensing, har skapt ondt blod som fortsatt strømmer friskt på subkontinentet.

En av framtidspessimistene er Salman Rushdie. Han utga den kritikerroste og prisbelønte romanen «Midnattsbarn» i 1981. Den handler om to av de 1001 barna som ble født den første timen etter den indiske uavhengigheten. De forbyttes etter fødselen; én vokser opp i en muslimsk familie, den andre i en hindu-familie. Derfor er de dømt til å bli fiender. Dette er en oppvekstroman som skildrer Indias nyfødte frihet og utvikling gjennom de håpefulle midnattsbarna.

Oppsummeringen etter 70 år? Den britiske avisen The Guardian har invitert en rekke indiske og pakistanske forfattere til å reflektere rundt 70-årsmarkeringen. En av dem er Salman Rushdie, tidligere fatwa-truet på livet av muslimer, i dag temmelig forhatt blant hindunasjonalister. Det er 36 år siden han utga «Midnattsbarn», romanen som kom 34 år etter frigjøringen.

«Nå føles boka som en halv rapport. Den andre halvdelen fortjener sin egen roman, men jeg er ikke rette person til å skrive den,» hevder han. Da boka utkom i 1981 var det mange som anklaget Rushdie for at den sluttet i en dyster tone.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv henviser han til at store deler ble skrevet under Indira Gandhis 21 måneder lange unntakstilstand på midten av 70-tallet. Men han insisterer på at han ga et glimt av håp: «Når jeg ser på de siste sidene i romanen nå, føles de nesten absurd optimistiske.»

Grunnen til at 1981-optimismen i dag oppleves som absurd, ligger i polariseringen mellom et stadig mer islamistisk Pakistan og en tilvarende økt hindunasjonalisme, «Hindutva», i India, det siste representert ved nåværende statsminister Narendra Modis regime.

Modi er populær og har mange følgere på nettet som Rushdie har ertet på seg ved å kalle dem «Modi Toadies» (toady betyr spyttslikker). Det begynte med at han støttet en protestaksjon blant mer enn 40 indiske forfattere mot «økende intoleranse og angrep mot ytringsfriheten». Foranledningen til aksjonen var drap og lynsjing av folk som kritiserte hindunasjonalisme, forbud mot å spise oksekjøtt o.l.

Rushdie ble møtt med en storm av netthets og svarte med følgende twitter-melding: «Her kommer Modi Toadies. FYI, Toadies: Jeg støtter ingen indiske politiske partier og er imot alle angrep på frie ytringer. Frihet er mitt eneste parti.»

I The Guardians 70-årsmarkering avslutter han med en erkjennelse av at indiske velgere ikke går imot regjeringens politikk: «Midnatts barnebarn er visst fornøyd med tingenes tilstand. Og det er den pessimistiske konklusjonen på bind to i den indiske historien.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook