75 år i filmens tjeneste

Oslo Kinematografer fyller 75 år: Vil den kommunale kinoen bestå i 75 år til?

6. januar jubilerer Oslo Kinematografer med festforestilling på Colosseum kino, selve juvelen i kronen. Her skal Woody Allens nye film vises, og både regissør Allen og den norske kongefamilien er invitert til den norske premieren på «Småkjeltringer» . Sannsynligvis er det større sjanse for kongelig tilstedeværelse enn at Woody Allen tar turen over Atlanteren i vintermørket.

- Men vi har sendt en forespørsel, understreker Moræus Hanssen.

- Tilhørighet viktig

Selv om det nye byrådet i hovedstaden har gitt signaler om at det ikke ønsker å beholde en kommunal kinobedrift, er Oslo Kinematografer foreløpig eid av Oslo kommune. Og Moræus Hanssen er overbevist om at nærheten til byen og befolkningen er noe av hemmeligheten bak de 75 årene.

- Jeg tror det blir galt å fjernstyre en kino, enten det skjer fra Sverige eller fra Hollywood. De fleste mediebedrifter er konsern hvor det vandrer guruer rundt i gangene, og ingen vet hvem som bestemmer og ingen vet hvem som er sjef. Men tilhørighet er viktig når du skal lokke inn folk helt frivillig, mener kinodirektøren.

Hun har også ekspansjonsplanene klare: en ny storkino på Vestbanen med et sted mellom 10 og 20 saler, og en mindre kino på Grünerløkka, med plass til 3 eller 4 saler.

Unik i verden

Man skulle tro at det å gå på kino var en avleggs affære i år 2000. Hvorfor sitter vi ikke heller i stua og koser oss med hjemmekinoen? Hvorfor har ikke TV og video og satellittfjernsyn og DVD og PC tatt knekken på kinoen? Hvorfor samler vi oss fortsatt i mørke kinosaler for i fellesskap å bombarderes med lyd og bilder?

- Å gå på kino er en sosial aktivitet. Selv om det snakkes mye om den nye hjemmekinoen, vet alle at det ikke er en ordentlig kino.

Går du på kino, går du ut i det offentlige rom, du søker felles opplevelser. Gyset med en skrekkfilm, en felles latter under en komedie - alt det får du ikke oppfylt på hjemmekinoen.

Den kommunale kinoordningen i Norge er unik i verdenssammenheng. Norge har bedre dekning på landsbasis enn våre naboer, og kinoene drives ikke utelukkende av profitthensyn, sier Bjørn Sørenssen, professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved Universitetet i Trondheim.

Opplevelse

- Kinoen har alltid vært presset når det kommer nye distribusjonskanaler for bilde og lyd. Men nettopp det at vi møtes i fellesskap når vi går på kino, gjør at den overlever. Men den kommunale kinoen vil ikke kunne overleve, rett og slett fordi mange kommuner ikke vil ha råd til å følge med i den digitale utviklingen som er like om hjørnet, mener Kalle Løchen, redaktør av bladet Film & Kino.

- Hvorfor vi fortsatt går på kino? Du kan like gjerne spørre hvorfor vi går på fotballkamp når den likevel overføres på TV. Man opplever noe sammen, det er en fellesaktivitet som mest unge mennesker er med på.

Foreldregenerasjonen sitter hjemme. En annen ting er at det er fantastisk å se en god filmkopi på stort lerret. Jeg er tilhenger av den kommunale kinoen, men jeg er redd for at den vil forsvinne. Det er ikke usunt med konkurranse, men da vil jeg heller ha en reell kulturell konkurranse, ikke bare en økonomisk konkurranse.

Store kinokjeder som bare er ute etter å tjene penger, gjør mer skade enn nytte, mener Kjell Billing, daglig leder av Cinemateket i Oslo.

JUBILEUM :Oslo Kinomatografer fyller 75 år. 6. januar blir det festforestilling på Colusseum kino.