Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

80 år - du store alpakka!

BILDET ER HELT tydelig: Vi ligger på gulvet foran radioen med øret klistret mot høyttaleren. Vi suger på en liten bit sjokolade som skal vare minst hele sendingen, noen av oss har også en liten colaflaske med spikerhull som skal forlenge denne brusopplevelsen så langt det lar seg gjøre. Og vi drømmer oss bort mens vi nyter sjokoladesmaken og ser for vårt indre bildene som hørespillene skaper. Vi er på veien til Agra og føler med lille Maya, vi er på Langåsens pensjonatskole og gleder oss over Stompas alltid lattervekkende episoder med lektor Tørrdal, vi hører Orkanen som kommer, og vi gråter med Remi i Frendeløs. Og det er mange mange flere bilder som passerer revy i disse hørespillminnene.

Hvorfor denne mimringen? Fordi Lørdagsbarnetimen i disse dager feirer sitt 80 års jubileum. Dette radioprogrammet, som også så vidt vi vet er det eldste i sitt slag i verden, hadde temmelig raskt etter starten i 1924 hørespillet som fast ingrediens. Og spør man i dag hva folk forbinder med Lørdagsbarnetimen, hva som har festet seg, så er svaret:hørespillet - hørespillet - hørespillet!

HVILKET POTENSIALE hørespillet har, var radiofedrene tidlig klar over. De første hørespillene ble laget i 1924 og var først og fremst dramatiserte eventyr, og allerede i 1925 gikk Tornerose, Snehvit og Hans og Grete på lufta fra Brødrene Hals\' gamle pianofabrikk i Vika, Oslo. NRK har vært i en særstilling sammenlignet med andre radiostasjoner ellers i verden, med hensyn til utvikling og formidling av god barnekultur.

I november 1926 ble Hærmennene på Helgeland sendt direkte i Guttetimen, som var Lørdagsbarnetimen, før man bestemte seg for at barn, uansett kjønn, fortjente et slikt tilbud. Hørespillene ble etter hvert sendt hver uke.

I VÅRE ARKIVER er de eldste bevarte hørespillene for barn fra etter krigen. Hørespill som lagervare var avhengig av teknikk, man måtte ha noe å spille hørespillene inn på. I 1946 lagde man Karius og Baktus og Julenissens verksted. Fra nå av får barn historier som er skrevet for dem. Utover på femtitallet erobrer radioen Norge. Når Lørdagsbarnetimen med hørespillet ble sendt satt over nitti prosent av nordmenn og fortapte seg i det eventyrlige. Vi er mange som deler en felles erfaring. Det er bare å si Stompa, så er vi sammen i et stort norskt etterkrigsfellesskap. Stompa er en glitrende serie enkeltstående episoder med karakter og situasjonskomedie og med tidens beste radioskuespillere i rollene. Denne serien har for øvrig sprengt alle tidsrammer og vært populær i snart femti år. Det er unikt. Vi vet ikke om noe som kan sammenlignes med dette verken hos oss eller utenlands.

MEN DET HAR vært så mye mer enn Stompa. Vår hørespilltradisjon, som fortsatt fornyer seg, er noe helt spesielt. Hørespillene i barnetimen var ikke til bare for latterens skyld. Lille Lord Fauntleroy 1955, Rasmus på loffen 1958 og Frendeløs 1970 har hovedpersoner som på en eller annen måte har kommet bort fra sine virkelige foreldre, eller har mistet dem, og som kommer til hjem med kjærlighet og glede til slutt. Her var både latter og en god gråt. Og det er nettopp latter, empati og innsikt som er stikkordene for mye av det som har blitt produsert av barnehørespill. Det har vært viktig å formidle kvalitet og innhold, ved å gi barn gode lytteropplevelser med stor mulighet for innlevelse og gjenkjennelse.

Hos de som har hatt ansvaret for barnehørespillene har det alltid ligget en vilje både til underholdning og kunst. Det siste er ganske unikt i den tiden vi ser tilbake på. Gjennom hele perioden fra femtitallet har barnehørespillene stått som en stolpe, ikke mye omtalt, men med et stort publikum som på alle måter har utkonkurrert teatrene ved sin enestående mediespesifikke mulighet til å nå enhver i hele landet.

VI, OG DE SOM var før oss, har hatt som målsetting å få fram et variert barnerepertoar i radioen. Vi arbeider med hørespill for barn og utvikler manuskripter på samme måte som med hørespill for voksne. Det har alltid vært et dramaturgiat i kjernen av arbeidet. Dette har vært kvalifiserte personer med stor kompetanse innenfor teater, barnekultur og dramaturgi. Som en konsekvens av dette har det aldri vært vanskelig å hyre de beste instruktører og skuespillere. Det har også vært drevet en bevisst utvikling av mediet og dets muligheter. Dette har blant annet resultert i tre av fem mulige internasjonale hørespillpriser for barnehørespill. Prix Ex Aeuquo ble første gang arrangert i Bratislava, Slovakia i 1996. Da vant NRK. Siden har det vært arrangert annenhvert år: i 1998 vant BBC, i 2000 vant NRK, i 2002 vant Bayerische Rundfunk, og i 2004 vant NRK igjen. Dette sier noe om den faglige og kunstneriske posisjonen hørespillene i Lørdagsbarnetimen har. Dette er viktig så lenge vi også produserer hørespill som når frem til barn. De tre vinnerne er alle både spennende og utfordrende på et menneskelig plan. På den mer lette siden av repertoaret har vi hørespill om Markus av Klaus Hagerup og flere dramatiseringer av Frk. Detektiv. Vi samler fortsatt mange lyttere, både i antall personer og i forhold til hva vi kan forvente av radioen, selv om det ikke lenger er over nitti prosent av befolkningen som klistrer seg til radioapparatene på en lørdag ettermiddag.

BARN I DAG har en flom av underholdningstilbud i sin hverdag, samt aktiviteter, lek, skole, venner og familie som alle kjemper om deres tid. Det har vært kontakt mellom NRK og skoler i Norge på ulike tidspunkt i løpet av de siste 10 årene, og det viser seg at bruk av hørespillet i undervisningen faller svært godt ut. En utfordring for framtiden blir å ta i bruk forskjellige distribusjonskanaler. Utgivelsene av hørespill på CD har betydd mye i denne sammenheng. Det viktigste blir uansett at det fortsatt blir mulig å produsere barnehørespill av ypperste klasse med topp kvalitet i alle ledd.

Else Barrat-Due er instruktør for NRK Radioteatret.

Helge Andersen er dramaturg ved NRK Radioteatret.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media