80 år og helt i hundre!

- Jeg teller ikke dagene, sier Ludvig Eikaas. I går ble den folkekjære kunstneren hyllet av 350 venner og kjente i hjembygda Jølster. Selv tilskriver han alderen tre ting: orale lydøvelser fra mageregionen, råtten fisk og gammalost.

JØLSTER (Dagbladet): Kongen kunne dessverre ikke komme. Men i går ble Ludvig Eikaas adlet til ridder av første klasse, og fikk festet en blank medalje på den lyse jakka. Jubilanten hadde også pyntet seg med røde lakksko.

- Kjære publikum. Jeg vil ikke si noen ord. Dette taler for seg, sa Eikaas.

Han sa ikke så mye under åpningen av sin egen jubileumsutstilling i sitt eget galleri ved Jølstervatnet i Sunnfjord. Mest fordi han ikke kom til orde. Sønnen Stig sa som Nehru: «Henger man en medalje på en mann, kan man få ham til å gjøre hva som helst.»

Den seriøse klovnen

Ludvig Eikaas fyller 80 år den 20. desember. I går fikk han gaven fra hjemkommunen og hjemfylket: ei feiring få har sett maken til. Det startet klokka 12.00, og sluttet lenge etter at Dagbladet gikk i trykken. Ludvig Eikaas' mangeårige venn, NRK-veteran Jahn Otto Johansen, åpnet både utstillinga og festen.

- Ludvig Eikaas er det umulig å tidfeste og stedfeste. Det føles som om jeg har kjent ham bestandig. For det første er Ludvig en stor kunstner, en grensesprengende grafiker. For det andre er han en god venn. Ludvig har noe som er veldig farlig i Norge: humoristisk sans. Da har folk en tendens til å tro du ikke er seriøs i det du gjør. Ludvig er ukonvensjonell på alle måter. Vi har gjort mye moro sammen, sier Jahn Otto Johansen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den beste beskrivelsen han finner på sin venn er homo ludens - det lekende menneske.

- Mentalt har han guttungens enorme nysgjerrighet. Han er som en Espen Askeladd som løper omkring og leter. Når han finner noe skriker han ut: «Jeg fant, jeg fant.» Ludvig er en klovn som ler av seg selv og samtidig får andre til å le. Men han er aldri ondskapsfull, sier Johansen.

Drueslipset

Ludvig Eikaas har aldri vært helt som alle andre. Det har han heller ikke villet. I sin jubileumsbok om faren skriver sønnen Stig Eikaas at han har et ego på størrelse med Jostedalsbreen. Den kan skimtes selv i tåka som ligger over Jølster. Jahn Otto Johansen mener ganske sikkert at Ludvig blir hundre år.

- Det er ikke umulig, sier han selv.

- Jeg føler ikke noen forskjell i dag, annet enn at man blir gjort oppmerksom på at man er 80. Det er klart det er en milepæl. Og det er hyggelig å få en slik oppmerksomhet og hjertevarme, sier Ludvig.

Så blir han dratt i armen. Det er middag om fire minutter sju kilometer unna. Eikaas tar på seg en av sine mange hatter. På 70-tallet begynte han å tegne seg selv med drueslips på selvportrettene. Han hevdet selv han hadde funnet alle sine slips utenfor Vinmonopolet. I dag har han på seg sølvdrueslipset han fikk i 70-årsgave. Det glitrer om kapp med St. Olavs-ordenen.

Festforestilling

Festforestillingen ved enden av vannet sier sitt om Ludvig Eikaas. På første rad sitter han sjøl, med en utent sigar i munnviken. På scenen skifter tema fra folkemusikk til tidligere stortingspolitiker Hallgrim Berg på munnharpe, til opera og Kenneth Sivertsen, til Erling Lægreid-kåseri, til en uforglemmelig Jølster-versjon av Beatles' «Strawberry Fields Forever» - forsøkt tonesatt av Ludvigs gamle og gale venn Oddvar Torsheim. Ludvig Eikaas vrinsker av latter.

Og da magedanser Margrete Glambek inntar scenen, er det ingen bønn: Ludvig må opp. Så sitter han der da, snart 80, iført et egyptisk hodeplagg, med et par store bryster dansende til ære for seg. Og han smiler:

- Jeg tror ikke engang Bethoven hadde en slik feiring!

HET FEIRING: Magedanser Margrete Glambek oppfordret flere til å kaste jakka da hun dro jubilanten Ludvig Eikaas opp på scenen i går kveld.
VENNER: - Jeg føler at jeg har kjent Ludvig bestandig, sier mangeårig venn Jahn Otto Johansen. Han åpnet gårsdagens utstillingsåpning, og var toastmaster under festforestillinga.