80-talls Robyn

På sitt fjerde album har Robyn rappet vilt fra 80-tallsikonene.

Les alle musikkanmeldelsene

CD: Robyn Carlsson (26) må ha flere bein i oppstoppernesa enn de fleste av oss har i hele fjeset.

Egen deodorant

Hun har jobbet i den svenske musikkbransjen i over ti år, har samarbeidet med Max Martin, solgt haugevis av plater, hatt sin egen deodorant (sett «Fucking Åmål»?) og selvfølgelig opplevd musikkmedaljens bakside - flopper, fusk, fanteri og overstyring fra plateselskapet. Nå har hun tatt grepet om sin egen karriere og startet plateselskapet Konichiwa. Dama er sin egen sjef og det er det lett å høre på «Robyn». Og hvem trenger egentlig Max Martin så lenge man har Klas Åhlund fra Teddybears STHM?

«Robyn» er som fjorårets H&M-kolleksjon, jenta tar 80-tallets lettlevde popestetikk og omformer den til 2000-talls stil. Singelen «Be Mine» kunne spankulert rett inn på tracklistinga til Madonnas «Like a Prayer» fra 1989. Elektropønksøskenparet The Knife har produsert «Who\'s That Girl?» - et synthflashback til Cyndi Laupers «Girls Just Want to Have Fun». På «Bum Like You» stjeler hun et gitarriff fra Chris Isaaks «Wicked Game» og «Should Have Known» er Prince light . Med sin tøffe-i-trynet poprap kan hun også minne om landskvinnen Neneh Cherry.

Popvisjon

Det er tydelig at Robyn har hatt en popvisjon med albumet, likevel sitter det ikke helt som støpt. Skiva spriker for mye. Flere av låtene - som den småpinlig pianoakustiske «Eclipse» - passer rett og slett ikke inn. Samtidig er Robyn til tider irriterende streetwise. Det er egentlig litt trist, for med et litt tettere program kunne «Robyn» ha blitt en skandinavisk popklassiker.

HELT SJEF: Robyn Carlsson (26) er sin egen sjef, og det er det lett å høre på albumet «Robyn».