BIBELDIKT: Vårt Lands kulturredaktør og prisbelønt forfatter Alf K. Walgermo har fått en hærskare norske poeter til å tolke Bibelen. . Foto: ERLING HÆGELAND/Dagbladet
BIBELDIKT: Vårt Lands kulturredaktør og prisbelønt forfatter Alf K. Walgermo har fått en hærskare norske poeter til å tolke Bibelen. . Foto: ERLING HÆGELAND/DagbladetVis mer

88 norske lyrikere skriver sine versjoner av bibelsitater

Kristendommen gjør comeback i norsk åndsliv.

Meninger

I den siste tida har man stadig oftere hørt at folk i litterære kretser «er blitt kristne» eller «katolikker». Siden dette gjerne er rykter og bør behandles som sådan, skal ingen navn nevnes. Men noen av dem har vært overraskende.

Det er selvsagt ikke noe galt i at folk finner fram til en avklaring av tilværelsens gåter, men i nyere tider har det ikke alltid vært like vanlig at de velger de kristne svarene på mysteriene. Snarere tvert imot, for ikke mange år siden ville det i brede kretser blitt betraktet som naivt og direkte latterlig.

Fra 1960-tallet og framover har det vært vanligere å melde seg ut av statskirken enn det motsatte. Særlig i den politiske jernalderen på 1970-tallet var religion å betrakte som «opium for folket».

Kristendommen har også kommet i vanry ute i folket. Man har krevd en stadig mer omfattende avkristning av skolen og vil ha seg frabedt kristne formålsparagrafer i barnehagen.

Kanskje har dette ført til at et par generasjoner har minimal kunnskap om fortellingene fra det nye og gamle testamentet, ja, som tror det er i Hollywood man har diktet opp disse historiene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det dreier seg tross alt om lignelser og myter som i stor grad ligger til grunn for den sivilisasjonen vi befinner oss i; både når det gjelder dannelse, lovverk, kunst og tenkemåte.

Men kanskje har motstanden mot kristendommen vært mindre effektiv enn antatt. Da den nye bibeloversettelsen kom i 2011, var tolv norske, skjønnlitterære forfattere involvert.

Med dette utgangspunktet har Vårt Land-redaktør og forfatter Alf Kjetil Walgermo og teolog og forfatter Jan Ove Ulstein lagd boka «Bibeldikt», der hele 88 norske forfattere leverer dikt-tolkninger av utvalgte bibeltekster. Et ganske unikt og høyst lesverdig prosjekt.

I 1993 utga Håvard Rem antologien «Poetenes evangelium. Jesu liv i norske dikt» (1991), der han samler norske lyrikere som henviser til evangeliene. «Bibeldikt» er annerledes fordi den er skrevet på oppfordring fra redaktørene.

«Det er ikkje lenger tabu å skrive i uttalt samtale med Bibelen», skriver redaktørene i forordet. Tidligere tiders «berøringsangst» er borte. Dessuten er det også i bibelske kretser større spillerom for å lytte til mer verdslige, litterære tolkninger av skriften.

Religion og litteratur er et hovedtema under Ibsen- og Hamsun-dagene som starter i Grimstad førstkommende onsdag. Alf Kjetil Walgermo skal kåsere om «Gud i samtidslitteraturen». Han slår fast at det er «påtagelig mange eksempler på at den kristne historiearven og tematikk knyttet til religiøse motiver har manifestert seg i litteraturen de siste årene.»

Han skal også snakke om dette med Hanne Ørstavik, mens Alf van der Hagen og Kristian Lundberg skal diskutere «sosialisme og kristendom».

Mens vi venter, blar vi opp «Bibeldikt» og finner Terje Dragseth: «jeg synger/hærskarenes stjerner/hjertene/jeg synger kornmarkene/jeg synger en bro/jeg synger en bro til en drøm/verden blir til/i etter klangen/i sonisk pryd/la oss synge/skapelsens lyd/i evig fryd».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook