ELDSTE NOEN SINNE: James Ivory, regissøren bak «Et rom med utsikt» og «Tilbake til Howards End», ble tidenes eldste Oscar-vinner i helgen. Foto: Matt Crossick / Scanpix
ELDSTE NOEN SINNE: James Ivory, regissøren bak «Et rom med utsikt» og «Tilbake til Howards End», ble tidenes eldste Oscar-vinner i helgen. Foto: Matt Crossick / ScanpixVis mer

Tidenes eldste vinner:

89-åringen laget nittitallets mest elskede kostymedramaer. I helgen fikk han omsider Oscar

James Ivory (89) regisserte «Tilbake til Howards End», «Resten av dagen» og «Et rom med utsikt»

Kommentar

Oscar-utdelingen 2018 handlet, som forventet og som fortjent, i stor grad om Hollywoods kvinner, og om deres kamp mot seksuell trakassering og for bedre vilkår i filmbransjen. Men kvelden innkasserte også en mer stillfaren seier, for en 88 år gammel mann. James Ivory, som er mest kjent som regissør, vant Oscar for beste adapterte manus for «Call Me By Your Name», basert på André Acimans roman. Med det ble han den eldste Oscar-vinneren noensinne.

Men Ivory har også laget noen av åtti- og nittitallets beste historiske dramaer, som «Et rom med utsikt» fra 1985, «Tilbake til Howards End» fra 1992, og «Resten av dagen» fra 1993. Disse og de fleste andre av filmene hans var laget i samarbeid med produsent Ismail Merchant og manusforfatter Ruth Prawer Jhabvala. Verkene deres, som ble kjent som «Merchant Ivory-filmene», fremsto som erkebritiske. Men de var laget av en tett liten trio bestående av en amerikansk protestant, en indisk muslim, og en jødisk-tysk kvinne. Men det er ikke vanskelig å se at spenningene i de britiske romanene de filmatiserte, der vilje og lidenskap kjemper mot klaustrofobiske sosiale og økonomiske begrensninger, kunne føles relevant for deres egne liv.

Ivory og Merchant var kjærester i 45 år, frem til Merchants død i 2005, åpet homofile i en tid da det ikke alltid var lett. De måtte kjempe for å få laget «Maurice», en kjærlighetshistorie mellom to menn som ble lansert i 1987, mens frykten for Aids var på sitt sterkeste. Skuespiller Julian Sands trakk seg fra prosjektet, men Hugh Grant ble værende, og fikk sin gjennombruddsrolle.

Også «Call Me By Your Name» er en homofil kjærlighetshistorie, med Timothée Chalamet og Armie Hammer i hovedrollene. Den finner sted noen år før den nevnte krisen. I de mange politiske og kvinnepolitiske spørsmålene som sto høyt på agendaen i ukene frem mot Oscar-utdelingen måtte den gi avkall på noe av oppmerksomheten som nok ellers ville blitt den til del. Men tallrike kritikere hadde «Call Me By Your Name» høyt oppe på sin liste over årets beste filmer.

Det er også interessant at Ivory, ikke lenger selv i registolen, fant seg en romanse der ingen ytre fiende eller sosiale sanksjoner egentlig ødelegger for de to unge mennene som blir fengslet av hverandre. Omgivelsene veksler blikk og er stilltiende aksepterende. Når det likevel ikke går, er det kanskje vel så mye fordi det er den første, store forelskelsen, den som nærmest er dømt til å gli over, etter å ha forårsaket et inferno av lykke og smerte.

Ivory beskrev denne erfaringen som universell i sin takketale. «Om enn heterofil eller homofil eller noe midt i mellom», sa han. «Vi har alle kommet oss gjennom den første kjærligheten, stort sett, håper jeg, intakte».