9-o- 'dre kan også slå

Menn som opplever å bli utsatt for vold av kvinner, føler det ydmykende, eller tar det ikke helt på alvor fordi de føler seg fysisk overlegne og dermed ikke truet.

VOLD UTFØRT AV

kvinner er et tabubelagt og underkommunisert tema. I den nye handlingsplanen fra Justisdepartementet, «Vold i nære relasjoner», utelukkes så å si kvinner som voldsutøvere. Det går utover barna.

La det være helt klart: Voksne for Barn er enig i de fleste av tiltakene som er foreslått i handlingsplanen. Planen er bedre når det gjelder oppfølging og tiltak rettet mot barn som lever i familier med vold, enn det vi så i forslaget fra Kvinnevoldutvalget. Det er på høy tid at det offentliges ansvar for hjelpe- og støtteapparatet for voldsutsatte familier klargjøres, slik at det ikke står og faller på tilfeldige ildsjeler.

KAMP FOR KVINNERS

rettigheter har bidratt til å synliggjøre problemer i privatlivets sfære. I kjølvannet av det har også forholdene rundt barna blitt mer synlig. Likevel opplever vi i 2004 at nye planer mot den «private» volden i for høy grad blir ideologisk styrt. Både barn og kvinner er godt ivaretatt i planen - men bare når mannen er den som mishandler.

Barn med mødre som mishandler ekskluderes i enkelte av tiltakene slik de er formulert i planen.

 nyere forskning viser at særlig yngre kvinner nå i støtte grad enn før, er voldsutøvere både innenfor samliv og samfunnsliv (gjengproblematikk)

 psykisk mishandling kan være like skadelig som fysisk mishandling for barns utvikling

 det er lite forskning tilgjengelig omkring barns opplevelse av å ha en mor som mishandler

I studien Den skjulte volden av Hilde Pape og Kari Stefansen, publisert i NOVA-rapport 1/2004, avdekkes det at menn like ofte rammes av partnervold som kvinner i etableringsfasen for unge par (24-30 år), men at kvinner oftere utøver «mildere» former for vold enn menn. I denne fasen av parforholdet er barna ofte små og ekstra sårbare.

DETTE MÅ TAS

hensyn til i tiltakene som iverksettes i kjølvannet av handlingsplanen. Videre dokumenteres det at det er de utagerende og mer aggressive kvinnene som er mest utsatt for vold. Blant kvinnene har voldsforskere funnet klare koblinger mellom det å være utagerende i tenårene og å være utsatt for vold i senere parforhold. Selv om denne undersøkelsen dokumenterer kjønnsforskjellene i alvorlighetsgrad og hvordan volden ytrer seg, er det likevel nødvendig at vi tar med helheten. Det er den barna lever innenfor.

En forstudie ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet fra 2002 blant 158 kvinnelige studenter, viser at 24 prosent av dem hadde gått til angrep på sin partner i løpet av det siste året. Ifølge Pape tyder det på at også kvinner trenger hjelp til å finne alternative veier til konfliktløsninger og kontroll av aggressiv atferd.

DET KAN VÆRE

flere årsaker til at vi ikke hører så mye om dette som problem. Menn som opplever å bli utsatt for vold av kvinner, føler det ydmykende eller tar det ikke helt på alvor fordi de føler seg fysisk overlegne og dermed ikke truet. Men for barn vil det uansett være traumatisk - både med vold de voksne imellom og når de selv er direkte utsatt for fysisk og psykisk vold.

I handlingsplanen er det spesielt to tiltak som ekskluderer barn med mødre som utøver vold. Det gjelder rett til advokatbistand - hvor barnet får en slik rettighet dersom det er en mannlig voldsutøver. Hvorfor ekskludere de barna som opplever dette med mor? Selv om dette ikke skulle gjelde mange barn, er det desto viktigere at de som trenger det får den bistand de trenger uansett kjønn på den voksne. Et annet tiltak som også er bundet til overgriperens kjønn, er at barnet skal slippe samvær med en voldelig far. Det bør også gjelde samvær med mor dersom hun er voldelig. Ifølge forsker Kristin Skjørten ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo, som har tatt for seg barnefordelingssaker i lagmannsretten fra 1998 til 2000, er det i dag ingen selvfølge at en påstand om overgrep blir drøftet i en dom om barnefordeling.

EN VIKTIG SIDE

ved dette er at svært mange barn lever alene med mødre, uten å ha andre voksenpersoner tilgjengelig. Når spørsmål vedrørende påstander om overgrep ikke drøftes før en avgjørelse i en barnefordelingssak, risikerer barna å bli «dømt» til permanent samvær med en voldelig mor (eller far).

Voksne for Barn arbeider for barn og unges psykiske helse og vet at den psykiske volden er særlig skadelig. Den er ofte skjult og «slår barn hardt». Vi vet at krenking og psykisk terror alltid følger med fysiske overgrep. Men det er ikke alltid omvendt.

Det gjør psykiske overgrep særlig vanskelig å oppdage. Det et barn opplever som krenkelser, usynliggjøring, avvisning og hån vil være skadelig for barns utvikling og selvfølelse og ofte følge dem hele livet.

I dag vet vi mer om hvilke konsekvenser begge typer overgrep har, og barneloven er klar i sin bestemmelse om at barn ikke skal utsettes for verken fysisk eller psykisk vold. Et psykisk klima preget av uforutsigbarhet er helt klart meget skadelig for barn å leve i over tid.

EN HOVEDHENSIKT

med planen er at voldsspiralen skal brytes. Reaksjonsmønstre læres på et psykologisk plan. Barn som eksponeres for vold uten å få hjelp til bearbeiding og/eller behandling, vil ofte føre voldsspiralen videre uavhengig av hvem av de voksne som utøvde volden. Vi har derfor plikt til å beskytte de barna som er utsatt. Dette er viktig også i et generasjonsperspektiv - at vi ikke «behandler» hver generasjon, men bryter sirkelen.

Et av tiltakene i handlingsplanen er å styrke rådgivningstjenester på telefon og internett vedrørende voldsproblematikk for barn og unge. Det foreslås et eget grønt nummer for å gi «kvinner og barn utsatt for vold» et sted å henvende seg. Hvorfor ikke satse på eksisterende rådgivningstjenester for både voksne og barn, f.eks. hjelpetelefonen til Mental Helse, Kirkens SOS og Voksne for Barns Foreldretelefon?

I SAMME ÅNDEDRAG

vil jeg også påpeke at barnevernsvaktene rundt i kommunene bør knyttes til et kjent nummer. Det er foreslått også i «Strategiplan for barn og unges psykiske helse» at det skal finnes et nødnummer for barn og unge. Dette må etter min oppfatning knyttes til et hjelpeapparat som kan rykke ut. Slik tjenestene er organisert i dag, kunne det eventuelt være barnevernsvakten innenfor kommunale/interkommunale tjenester som fikk det ansvaret. Barn må kunne få akutt hjelp - noe som helt klart er et offentlig ansvar.

Voksne for Barn er opptatt av at man skal spørre den det gjelder. Hva opplever barna, og hvordan reagerer de på nære voksnes aggresjon og voldsutøvelse mot dem selv og mellom de voksne? Voksne har lett for å anta, tolke og tro på barns vegne. Vi ønsker oss brede undersøkelser med søkelys på dette og hvor barn og unge spørres.

BARN KAN FØLE SEG

svært krenket av lugging, klyping og trakassering. Vi må ikke godta «lettere vold» mot barn fordi det hører privatsfæren til. I likhet med kvinnebevegelsens frigjøringskamp må vi også fokusere på undertrykking på grunn av alder. Barn er i den mest utsatte posisjonen. De kan ikke velge seg ut av en situasjon, men er prisgitt de voksne rundt seg og deres evne til å takle konflikter.

Det gjelder både mor og far.