90-tallistene blir voksne

I Louisiana-utstillingen Ny kunst fra Danmark og Skåne har Lars Grambye, Åsa Nacking og Tone O. Nielsen ikke engang forsøkt å finne et samlende tema, noe som virker klokt nok, nærheten til regionen og kunstnerne tatt i betraktning.

Men dermed settes også kunstverkene på hard prøve. Her må de forsvare sin relevans helt på egen hånd, med det resultat at det gode gamle kvalitetsbegrepet blir det viktigste. Etter min mening passerer omtrent halvparten av verkene dette nåløyet, uten at jeg av den grunn hevder at utstillingen burde ha vært halvparten så stor. Tvert imot er det slik at de svakere verkene sier vel så mye om København-regionens kunstliv som de vellykkede.

Tunge mot lette

Det klareste trekket ved Louisiana-utstillingen er skillet mellom en stor gruppe tunge språk- og materialrelaterte verk, som er blant utstillingens svakeste, og en annen stor gruppe lettere og mer humoristiske arbeider, som etter min mening er utstillingens beste. Thomas Bang er en representant for den første gruppen, med sitt forsøk på å tematisere sansningen i en serie bannere, symboler og objekter. Det samme er Jes Formsgaard, med sin overdrevent store og kraftige konstruksjon rundt en rekke paneler med «ingeniør-notater» og Finn Reinbothes kvasifinurlige diasprojeksjon av gule ledninger. Det er i det hele tatt i denne utstillingen forunderlig ofte at temaet «destruksjon av det menneskelige», som Thomas Bang kaller det, ender opp med å bli nettopp det. Da er det imidlertid også interessant å legge merke til de tilfellene da denne typen kjølige verk lykkes. Som i I.N. Kjærs «..as to and Days With Henrietta», et plastkammer med lyd- og lysobjekter som er medrivende i sin balanse mellom invitasjon og utestengning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Patetisk mann

Blant de mer åpne og lette arbeidene er det først og fremst godt å kunne slå fast at nittitallsgenerasjonen er i ferd med å bli voksen. Et par tilfeller av den sedvanlige utgytingen av det slappe og det private kan man nok se på Louisiana også, men i det store og det hele klarer den nye generasjonen nå å kombinere sitt frekke forhold til språk og virkelighet med et kunstnerisk ansvar, som først og fremst er et ansvar for betrakteren. Peter Land er fortsatt suveren i sin portrettering av «den patetiske mannen». Denne gangen viser han blant annet en video der han piner seg gjennom en rekke svært private spørsmål under oppsyn av en løgndetektor. Også Annika Ström, Joachim Hamou, Magnus Wallin og Ann Lislegaard leverer sterke videoverk, uten å måtte sette betrakterens tålmodighet og toleranse på prøve. Et av utstillingens mest interessante verk er for øvrig Gunnar Krantz «Filmen om Patrik», et portrett av en ung marxist hvis identitet i denne sammenhengen framstår som en historisk og estetisk kuriositet. Vi kunne mistenke at Patrik og/eller marxismen skulle bli utlevert til spott og spe, men i stedet snur situasjonen, slik at det nettopp er våre begreper om det historiske, estetiske og kuriøse som settes i perspektiv.

Patrik er bare åpent og oppriktig engasjert. Sånn sett viser filmen også hva som kan redde kunsten.

Louisiana-utstillingen Ny kunst fra Danmark og Skåne

Louisiana,

Humlebæk

GUNNAR KRANTZ: Viser i «Filmen om Patrik» fra 1997 til marxismen som historisk og estetisk kuriositet. Verket består av super 8-film overført til video, bannere og flygeblader