Herbert Blomstedt dirigerer Oslo-Filharmonien denne uken. Bildet er fra et tidligere besøk i 2005. Foto BØLSTAD/GEIR Dagbladet
Herbert Blomstedt dirigerer Oslo-Filharmonien denne uken. Bildet er fra et tidligere besøk i 2005. Foto BØLSTAD/GEIR DagbladetVis mer

KOMMENTAR KLASSISK

91-årig svenske knuser yngre konkurrenter

Herbert Blomstedt er en av vår tids dirigentlegender

Kommentar

«»Dirigentbransjen er annerledes. Her blir du ikke avskiltet når du passerer seksti, snarere tvert i mot. Den svenske maestroen Herbert Blomstedt (født 1927) besøker Oslo-Filharmonien denne uken og er et eksempel på at erfaring er en avgjørende ressurs. Eldre dirigenter er gull verdt.

Herbert Blomstedt debuterte som dirigent i 1954 og har vært sjef i noen av verdens fremste orkestre, bl.a. Staatskapelle Dresden, Gewandhausorchester Leipzig og San Francisco Symphony Orchestra. Han har også dirigert alle de store orkestrene i de viktigste musikkmetropolene. I perioden 1962-1968 var Blomstedt sjefdirigent i Oslo Filharmoniske Orkester. Nå er han tilbake.

For en tid siden hørte jeg en ung og fremadstormende dirigent med en gryende internasjonal karriere framføre Beethovens Symfoni nr.5 («Skjebnesymfonien»). Det var en tolkning preget av sterk vilje til å musisere, men problemet var at musikken ble dratt ut i alle retninger. Kontrastene var store, altfor store. Når Beethoven spilles som om det var en Tsjaikovskij-symfoni, ødelegges opplevelsen. Det hjelper ikke med action og kraft når musikken krever finesse og en dypere forståelse for å fungere. Applausen fra publikum var avmålt, og den unge maestro skjønte at noe hadde gått galt. Min opplevelse var at den geniforklarte dirigenten manglet ydmykhet og livserfaring.

Hvorfor er Herbert Blomstedt så god? Hvorfor er han en av verdens beste dirigenter i en alder av 91 år? Fordi han vektlegger faktorer i sitt musikalske virke som andre bransjer kan lære av.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Erfaring betyr noe. En dirigent har en krevende lederrolle og anviser topp utdannede musikere i kompliserte verk der mye kan gå galt. Det handler om å forstå og formidle en musikalsk fortelling på troverdig vis. Dette gjør Blomstedt med stor innsikt og faglig finesse. Legato, aksenter og klang er noen av virkemidlene. En gjennomtenkt musikalsk dramaturgi hører også med. Men det er mye mer.

Musikalsk nærvær og autoritet. Det er avgjørende å skape en kunstnerisk kjemi med orkesteret på øvelser og konserter. De som opplever Herbert Blomstedt når musikken innstuderes er heldige. Mimikk, blikk og hender skaper øyeblikk av magi og erkjennelse. Det er en økonomisering av virkemidler som fascinerer. Fordi lang erfaring lærer å skille mellom det ordinære og det spesielle. Når hundre topp utdannede musikere i orkesteret musiserer med en dirigent som har vært assistent for Leonard Bernstein og andre av etterkrigstidens største legender, skjer det noe på podiet. Musikalsk arroganse er fraværende, i stedet er det ydmykhet og livsglede som åpner dører for de som lytter. Konserten med Oslo-Filharmonien denne uken byr på Beethovens Symfoni nr.2 og Dvoraks Symfoni nr.7, to verk som krever erfaring og dypere forståelse for å fungere.

Etterklangen. Når Herbert Blomstedt gjester et orkester, skjer det noe ekstraordinært. Musikere og publikum erfarer en dirigent med en unik kompetanse. Opplevelsen er skarpstilt, nær og storslått på en gang. Hva lærer dette oss? Alder er i mange sammenhenger blitt noe som ekskluderer mennesker som vil jobbe. Samfunnet glemmer at erfaring er en vesentlig faktor for å lykkes. De som hevder at eldre arbeidstakere er lite verdt, bør se på Herbert Blomstedt og våkne opp.