MÅNEDENS POET: Tore Jønsberg går til topps for aller første gang, med dikt om tomhet — som spenner helt fra atom til kjærlighet. Foto: PRIVAT
MÅNEDENS POET: Tore Jønsberg går til topps for aller første gang, med dikt om tomhet — som spenner helt fra atom til kjærlighet. Foto: PRIVATVis mer

99,9 prosent tomhet, sier du?

Det mener ikke juryen — og kårer Tore til månedens poet.

(Dagbladet): Fra de fem aprilfinalistene valgte juryen seg Tore Jønsbergs dikt «Det lille som er igjen» som månedens dikt. Vi kommer i kontakt med poeten etter litt tid:

Ikke bare er du finalist, du er — som flere kammerdeltakere håper, ser jeg — også månedens poet. Er det første gang, og til og med første gang du er finalist?

— Ja, det er første gang jeg kom til finalen! Jeg har skrevet i Diktkammeret siden september 2011, og bare under fullt navn.
Han forteller at han er pensjonist. Utdannet innen typografi og repro, men har drevet med keramikk i 15 år.

— Og skrivinga?

— Jeg har skrevet siden 18-årsalderen. Begynte med sanger på engelsk da jeg spilte trommer i band. Senere utviklet det seg til dikt, og har skrevet et par kortnoveller.

99,9 PROSENT TOMHET? Diktlærer Helge Torvund skriver i sin jurykommentar om «vinden som kan røske taket av huset og endra tusenvis av liv i løpet av ein tornado!» Her ser vi en tornado som traff Hellas i 2003. Illustrasjonsfoto: REUTERS/Andreas Manolis /Scanpix
99,9 PROSENT TOMHET? Diktlærer Helge Torvund skriver i sin jurykommentar om «vinden som kan røske taket av huset og endra tusenvis av liv i løpet av ein tornado!» Her ser vi en tornado som traff Hellas i 2003. Illustrasjonsfoto: REUTERS/Andreas Manolis /Scanpix Vis mer

Diktet hans handler om hva vi består av. Og om kjærlighet, vind og ord. Og døden.

— Tenker du ofte på disse tingene: Hva er vi lagd av, hvem er vi, hvor går skillet mellom kjøtt og ånd?

— Jeg har alltid vært opptatt av eksistensielle spørsmål. De er med meg hver dag. Dessuten opplever jeg verden ofte på et poetisk plan. Dette diktet gjenspeiler dette, en legering av beinhard realisme og poetisk anskuelse.

Tore sier det var sterkt å lese Torvunds kommentar til diktet:

— Det er som om han tar ut av diktet en erkjennelse jeg bare klarte å uttrykke på diktets måte. Poesi er ofte å bevege seg i erkjennelsens grenseland, fornemme noe man aldri helt får taket på, men likevel prøver å uttrykke. 

Og dermed gjenstår det bare å gratulere, og sette over til nettopp Torvunds kommentar:  

Atom og kjærleik 
Eit dikt med både fysiske, metafysiske og poetiske perspektiv på tilværet, og det på bare sju linjer! Opningslinjene inneheld noko som må fascinera og forundra alle som rører seg kring i den materielle verda. Me som sparkar stortåa mot eit bordbein, me som stryk over ein hard, glatt marmorskulptur som framstiller ei mjuk mor med eit lite barn. 99,9 prosent tomheit!?

Ein kan òg lesa andre stadar at atoma sin storleik er ein tusendel av bølgjelengda for synleg lys slik at dei ikkje kan observerast direkte med optiske instrument. Kva slags verd er det me lever i? Nesten bare tomheit og resten er usynleg? Nei, seier poeten her:

Resten er kjærligheten
mellom ord og vind  

Det er noko forunderleg med denne formuleringa, fordi den både kan få oss til å tenkje på kva det me kallar tomheit kan innehalda; denne sterke krafta i våre relasjonar, kjærleiken, den som kan endra retninga på våre liv i løpet av ein augeblink! Og så vinden som kan røske taket av huset og endra tusenvis av liv i løpet av ein tornado! Og til slutt orda. Til dømes desse orda hjå Preikaren: «Betre ei handfull ro enn begge hendene fulle av strev. Det er som å gjeta vinden.»

Denne poeten grip til dei heilt små tinga og til dei heilt store perspektiva, og er heller ikkje redd for å bruka dei store orda. Og på eit merkeleg fortetta vis får han dette til å fungera. Her er både atom og kjærleik. Og etter å ha introdusert oss for ein feber, ei varm panne, den levande, overoppheita kroppen, lar poeten denne livsgnisten, feberen slokna, i det «Gud legger et kaldt univers på din panne». Eit fabelaktig uttrykk for både liv og død, slik eg les det. Eit stort tenkt og suverent gjennomført dikt, med eit sprang frå mikrokosmos til makrokosmos, frå atom til univers, der både Kjærleiken og Ordet er med i dei sju linjene. Poesi! 

For juryen,
Helge Torvund

DIKT I DAGBLADET Diktkammeret (startet 2001) er Dagbladets diktforum for skrivende i alle aldre.
Skolekammeret (startet 2003) er forumet for elever til og med videregående skole.
• Diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt i Diktkammeret, mens Kristian Rishøi har samme rolle i Skolekammeret. 
• Hver måned kårer juryen — som består av Torvund, Rishøi og Maria Børja — de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladet (med forbehold om lengde). Én finalist fra hvert forum blir også kåret til månedens poet.
• Les også: Helge Torvunds leksjoner

DIKTKAMMERET I BOKFORM:
Mange kammerpoeter har etter hvert debutert i bokform, og det er laget tre bøker om og av kammerne:
«Diktkammeret. Å skriva poesi» av Helge Torvund (Samlaget 2001)
«Faen ta tyngdekrafta. Vinnere fra videregående» (Gyldendal 2008)
«Å våga seg ut i ord — Diktkammeret ti år»: jubileumsutgave (Samlaget 2011)